- – Nå er jeg snill med meg selv - 02.12.2024
- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
Nylig var hun i Spania for å heie frem to norsk-chilenere som deltok i et mesterskap i tradisjonell folkedans.
Her i Oslo leder hun nettverket Cofochilex, som skal fremme chilensk folklore i utlandet, og som støttes av de ulike chilenske ambassadene. Ibanez Cuadra er intiativtaker og nettverksleder.
Ulike statistikker viser at opptil 1,1 chilenere er innvandrere, og bor i andre land. Flesteparten bor i Argentina, USA og Spania. I Norge er antallet over 10.000.
– Opptil 20 land er med i nettverket på verdensbasis, og vi har årlige kulturaktiviteter.
Kom til finalen
En av kulturaktivitetene er det overnevnte mesterskapet i folkedansen cueca, som regnes som Chiles nasjonaldans.
– Alle som deltar er chilenere som bor i utlandet. Annethvert år holdes et liknende mesterskap, men som holdes i Chile. Hvert land har sitt eget nasjonale utslagsrunde. I Norge hadde vi et eget mesterskap tidligere i år, hvor vi valgte danserne som deltok for noen uker siden i det internasjonale mesterskapet i Pamplona (Spania). Neste år vil mesterskapet holdes i USA, i New York.
Norsk-chilenerne Claudia Tenorio og Alexander Saldivia var de som representerte Norge i Pamplona, og kom til finalen.
– Vi heiet på dem hele veien, selv om de ikke nådde helt opp. og et dansepar tysk-chilenere tok førsteplassen. Vi sendte dem som representanter, siden vi ikke rakk å ha et nasjonalt mesterskap her i Oslo. Neste år vil det nok bli annerledes.
– En motiverende jobb
For henne er det uansett motiverende å vise frem chilensk folklore i Norge.
– Under pandemien var det full stopp, og flere kulturgrupper som var aktive, valgte til slutt å legge ned. Å starte opp Cofochliex har blitt en form for “ny begynnelse”. Her fokuserer vi ikke kun på folkedans, men også på håndverk, kunstmaling, litteratur, idrett og gastronomi og andre kulturelle uttrykk.
Nettverket har egne kulturprosjekter for barn og unge, og ikke minst eldre.
– Vi skal etterhvert også satse på teater- og musikkverksteder. Å jobbe med eldre har vist seg spesielt givende. Ofte savner de opprinnelseslandets kultur, og vi vet dette er en gruppe som opplever mye ensomhet.
Utfordrende med dyrtid
Som andre aktører på kulturfeltet opplever også nettverket økonomiske utfordringer.
– Vi er halvveis selvfinansierte. Eventene vi holder må ha inntekter for å kunne holde nettverket ved live. For å kunne betale for folkedansmesterskapene, for å kunne leie lokaler og kjøpe inn utstyr. Vi merker også hvor dyrt ting er blitt i Norge. Heldigvis har vi en liten, men godt samlet jobbgjeng som er effektive, og som får til ting.