
Foto: Pressefoto
Den peruanske artisten Renata Flores har gjort seg bemerket ved å kombinere moderne pop, rap og tradisjonell musikk med quechua, et urfolksspråk som snakkes i Andesfjellene i Sør-Amerika.
Hun fikk sitt gjennombrudd som tenåring da hun begynte å synge kjente internasjonale poplåter på quechua. Videoene spredte seg på nettet og ga henne et publikum langt utenfor Peru.
31. oktober kommer Flores til Oslo World for å delta i en samtale om urfolksspråk og musikk. Der står et viktig spørsmål sentralt: Kan en sang som blir populær på nettet, også få flere unge til å bruke språket i hverdagen?
Gjorde quechua til moderne popmusikk
Renata Flores vokste opp i Ayacucho i Peru, et område der quechua har lange tradisjoner. Som ung artist begynte hun å oversette og framføre internasjonale poplåter på språket.
En av videoene som gjorde henne kjent, var en quechua-versjon av Michael Jacksons «The Way You Make Me Feel». Senere utviklet hun sitt eget musikalske uttrykk, der hun kombinerer quechua med hiphop, elektronisk musikk og rytmer fra Andesfjellene.
For Flores handler musikken om mer enn å nå et stort publikum. Hun ønsker også å bidra til at yngre generasjoner får et sterkere forhold til språket og kulturen de har arvet.
Quechua snakkes av millioner av mennesker i Sør-Amerika, men har lenge hatt lavere status enn spansk i store deler av samfunnet. Mange familier har opplevd diskriminering på grunn av språket sitt, og enkelte foreldre har derfor valgt å oppdra barna på spansk.
Kan en populær sang redde et språk?
Musikk kan gjøre et språk synlig for mennesker som ellers sjelden hører det i populærkulturen. Når unge møter quechua gjennom rap og pop, kan språket framstå som en naturlig del av deres egen samtid.
Men det er forskjell på å lytte til en sang og å bruke språket selv. Et språk trenger mennesker som snakker det hjemme, med venner, på skolen og i arbeidslivet dersom det skal leve videre mellom generasjonene.
Et språk kan få millioner av avspillinger uten at det nødvendigvis får flere daglige brukere.
Dette er også et av de sentrale spørsmålene som Flores’ arbeid reiser. Musikk kan skape interesse og stolthet, men alene kan den ikke erstatte undervisning, familienes språkbruk eller offentlige tiltak.
En historie som også angår Norge
Spørsmålene Flores tar opp, har klare forbindelser til arbeidet med å bevare samiske språk og kvensk i Norge.
Også her har flere generasjoner opplevd at deres språk ble nedvurdert eller aktivt motarbeidet. Fornorskingspolitikken førte til at mange samer og kvener mistet muligheten til å lære eller bruke familiens språk.
I dag arbeider både offentlige institusjoner, skoler, kulturmiljøer og enkeltpersoner med å styrke språkene. Musikere som synger på samiske språk eller kvensk, er en del av dette arbeidet.
Samtidig er situasjonen i Norge og Peru forskjellig. Quechua omfatter flere språkvarianter og har millioner av brukere, mens samiske språk og kvensk har andre historiske, politiske og språklige forutsetninger.
Felles er likevel spørsmålet om hvordan unge kan få et forhold til språk de kanskje ikke bruker daglig.
Fra sosiale medier til språkstolthet
Flores har vist at et urfolksspråk kan få plass i moderne populærmusikk uten å miste forbindelsen til tradisjonene sine. Hun bruker både musikkvideoer og digitale plattformer for å nå et ungt publikum.
Den digitale oppmerksomheten kan gjøre det lettere for unge å oppdage musikk på sitt eget eller familiens språk. Den kan også utfordre forestillingen om at urfolksspråk først og fremst hører fortiden til.
Men hvor mye denne synligheten betyr for den faktiske språkbruken, er vanskeligere å måle. At en artist når mange lyttere, forteller ikke nødvendigvis hvor mange som begynner å lære eller snakke språket.
Det er nettopp forskjellen mellom kulturell synlighet og daglig språkbruk som gjør Flores’ arbeid interessant langt utenfor Peru.
Skal diskutere urfolksspråk i Oslo
Lørdag 31. oktober deltar Renata Flores i en samtale om urfolksspråk under Oslo World-festivalen. Arrangementet setter søkelys på hvordan musikk kan bidra til å bevare og styrke språk som historisk har vært under press.







