– Vi forholder oss til det som er norske myndigheters sanksjonsregler, som er de samme reglene som EU har. Så får den enkelte forbruker bestemme hvorvidt han eller hun vil kjøpe de produktene, sier stortingspresidenten til NTB.
Beslutningen er enstemmig i presidentskapet. Den ble tatt under et møte torsdag morgen.
Det kom i stand etter at blant annet Venstres Alfred Bjørlo tok til orde for at også Stortinget sluttet seg til det som da var en voksende boikottbølge mot Freia. Morselskapet Mondelez står på Ukrainas svarteliste over selskaper som fortsatt har virksomhet i Russland.
Butikkene boikotter ikke
Siden har regjeringen møtt deler av handelsnæringen. Coop føler seg nå trygge på at beslutningen om ikke å boikotte er riktig. Heller ingen andre av de norske dagligvarekjedene har sluttet seg til boikott.
Elkjøp har på sin side revurdert sitt valg om boikott etter blant annet å ha fått kritikk for at de også selger varer fra andre selskaper på Ukrainas svarteliste.
Gharahkhani poengterer at det var viktig for ham å vente med Stortingets beslutning til regjeringen hadde kommet med sitt budskap til næringslivet. Han viser til at Norge bidrar med 75 milliarder kroner til Ukraina og det ukrainske folket de neste fem årene.
– Ikke dette som definerer oss
– Ukrainerne vet hvor de har oss. Det er ikke dette (Freia og spørsmålet om boikott, red.anm.) som definerer vår solidaritet med dem, poengterer Gharahkhani, som framhever at han jevnlig har kontakt med den ukrainske nasjonalforsamlingslederen Ruslan Stefantsjuk.
Nansen-programmet innebærer at Norge gir 75 milliarder kroner – 7,5 milliarder euro – over fem år, fra 2023 til 2027. I tillegg bevilger Norge også 5 milliarder kroner i år til utviklingsland som er særlig rammet av krigens globale virkninger.
Støtten skal brukes til militær støtte, nødhjelp, bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, samt bidrag til gjenoppbygging av det ukrainske samfunnet når det er mulig.
