Foto: Unsplash
- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
- Ser på klassisk kunst som er berikelse - 15.05.2024
Syrere utgjorde den største enkeltgruppen som fikk norsk statsborgerskap i 2023. Dette reflekterer først og fremst at det da var sju år siden flyktningstrømmen fra Syria. Mange av syrerne som kom da, hadde oppnådd minstekravet for botid for flyktninger, viser nye tall fra SSB.
Flesteparten (83 prosent) av syrerne som fikk norsk statsborgerskap, var innvandrere. Mange av disse hadde ankommet landet seks til åtte år før.
– Vi ser en klar skjevhet med hensyn til kjønn blant voksne syrere som fikk norsk statsborgerskap. 67 prosent av syriske innvandrere som var 18 år eller eldre da de fikk norsk statsborgerskap, var menn. Først og fremst gjenspeiler dette at det var flere menn blant voksne syrere med lang nok botid. Tar vi høyde for hvor mange voksne syriske statsborgere av hvert kjønn det var i Norge per 1.1.2023 som kunne søke norsk statsborgerskap, ser vi at det er svært små kjønnsforskjeller, skriver SSB.
SSB-tallene viser også at syrere typisk har relativt kort botid når de får norsk statsborgerskap,
– Vi ser at dette stemmer godt overens med det generelle mønsteret vi ser blant innvandrere fra land utenfor Europa. Mens den gjennomsnittlige botiden tenderer til å være kort, om lag sju år eller litt mer, for innvandrere fra utenfor kontinentet, er den lengre blant innvandrere fra land som Polen, Russland, Sverige og spesielt Storbritannia, ifølge SSB.
