– Sterkere behov for å markere pressefriheten enn noensinne

Lørdag 3. mai var den internasjonale dagen for pressefrihet, og ble blant annet markert med et arrangement på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Markeringen ble i år utvidet, ettersom pilene peker feil vei når det gjelder pressefrihet rundt om i mange land.

– Behovet for å markere Pressefrihetens dag er sterkere enn noen gang. Pressefrihetens kår har gradvis blitt dårligere de siste årene, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening til NTB.

Hun viser til hvordan journalister i mange land trues, fengsles, forfølges og drepes. Stadig flere land innfører restriksjoner som begrenser medienes frihet og uavhengighet, også de man er vant til å tenke på som åpne og liberale demokratier, understreker hun.

– Vi er rystet over forholdene for journalister og mediearbeidere i Gaza, hvor minst 176 ble drept i fjor.

Press på mediene i USA

Etter at Donald Trump i januar på nytt inntok Det ovale kontoret har han trappet opp retorikken mot mediene ytterligere og gått til frontalangrep på etablerte medier som han omtaler som «folkets fiender».

– De siste månedene har vi sett hvordan USAs nye president har truet medier med rettsforfølgelse og kastet noen av dem ut av Det hvite hus. Sannhetssøkende journalistikk har lenge vært en hovedfiende for Trump, sier Husøy.

– Vi må ta truslene mot pressefriheten på stort alvor, for frihet og demokrati henger uløselig sammen med en fri presse, påpeker hun.

Det skapte overskrifter da det amerikanske nyhetsbyrået AP tidligere i år ikke fikk slippe inn i Det hvite hus. Det skjedde etter at byrået fortsatte å omtale Mexicogulfen som Mexicogolfen – og ikke Amerikagulfen etter at Trump endret navnet.

Trump har også gått til flere søksmål mot kanaler og aviser for det han mener var partisk journalistikk til fordel for Kamala Harris.

Norge topper liste

I fjor toppet Norge atter en gang verdens pressefrihetsindeks, som publiseres av organisasjonen Reporters Without Boarders (RSF).

Norge fikk 91,89 poeng øverst på lista. Danmark og Sverige havnet like bak med 89,60 og 88,32 poeng. Deretter fulgte Nederland, Finland og Estland.

USA har falt de siste årene og ligger i dag som nummer 55 med 66,59 poeng. USA ligger bak land som Romania, Chile og Elfenbenskysten. Russland er på sin side rangert som nummer 162.

Aller lengst ned på lista er Eritrea med 16,64 poeng. Syria er nest nederst, mens Afghanistan er tredje nederst.

Politikere og presse

Tyrkia er også blant landene med liten grad av pressefrihet. Blant dem som var med på markeringen foran Stortinget lørdag var den tyrkiske journalisten Mustafa Kuleli. Han er visepresident i European Federation of Journalists (EFJ).

TV 2-journalist Kadafi Zaman, som selv har opplevd å bli fengslet som journalist, og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, deltok også. Det samme gjorde stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Han var opptatt av å understreke at pressefrihet er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

– Politikere og presse har ulike roller. Samtidig har pressen en naturlig plass i Stortinget. For meg som stortingspresident er det viktig og riktig å delta på Eidsvolls plass på markeringen på lørdag, sier han til NTB.

Under markeringen var det også kransenedleggelse ved minnesmerket over den illegale presse under andre verdenskrig i Hydroparken ved Solli Plass.

(©NTB)