Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste, PST, advarer om at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge til å gi fra seg informasjon eller utføre ulovlige oppdrag.
PST mener dette kan bli en særskilt utfordring fremover.
– Med rundt 100.000 ukrainere i Norge forventer vi at dette vil bli en særskilt utfordring i tiden fremover. Det er bosatt ukrainere over hele landet og dette er derfor en relevant problemstilling for de fleste kommuner og distriktssamfunn, sier avsnittsleder i PST, Atle Tangen i en pressemelding.
Han sier PST ønsker tettere kontakt med ukrainske miljøer i Norge.
– PST ønsker å skape en tettere dialog med det ukrainske miljøet i Norge for å øke bevisstheten og årvåkenheten knyttet til denne problemstillingen. Det vil igjen føre til at det ukrainske miljøet, og samfunnet for øvrig, kan sette inn nødvendige forebyggende tiltak, sier Tangen.
– Rekrutteringsforsøkene skjer både gjennom digitale og fysiske kanaler.
Knytter utviklingen til Russlands krig mot Ukraina
I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2026 står det at PST forventer økt aktivitet fra russiske etterretningstjenester i Norge. Bakgrunnen er blant annet at Norge har flere militære mål, mer alliert tilstedeværelse og mer øvingsaktivitet.
Ifølge PST har handlingsrommet til russiske etterretningstjenester i Norge blitt mindre etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Derfor mener PST at russiske tjenester tilpasser metodene sine.
– Forsøk på å rekruttere ukrainere i Norge er et eksempel på denne tilpassingen, sier Tangen.
Han sier formålet kan være å få tak i informasjon, kartlegge forhold i Norge eller få andre til å utføre oppdrag.
– Informasjonen som innhentes kan bli brukt til å utføre påvirkningsoperasjoner eller forberede sabotasjeaksjoner, sier Tangen.
Kan bruke press, trusler eller belønning
PST opplyser at rekrutteringsforsøkene kan skje på flere måter. Ukrainere i Norge kan bli utsatt for press eller trusler, blant annet gjennom trusler mot familie i russiskokkuperte områder.
Russiske tjenester kan også forsøke å lokke personer med belønning. Ifølge PST kan en slik situasjon endre seg over tid, fra frivillig kontakt til press og trusler.
Tjenestene kan også opptre skjult. Det betyr at personer som blir rekruttert ikke nødvendigvis forstår hvem de utfører oppdrag for, eller hva de blir involvert i.
– Personer med ukrainsk bakgrunn kan bli kartlagt av russiske etterretningstjenester. De skaffer seg oversikt over hvor personene kommer fra i Ukraina, familieforhold, kontakter i hjemlandet, yrkesbakgrunn fra Ukraina, tidligere kontakt med russiske myndigheter, i tillegg til hva personene nå gjør i Norge, sier Tangen.
Nylig sak i Sør-Norge
PST sier de kjenner til flere tilfeller der ukrainere i Norge er blitt utsatt for rekrutteringsforsøk.
Et nylig eksempel skal ha funnet sted i Sør-Norge. Ifølge PST var en person med ukrainsk bakgrunn allerede kartlagt av russiske etterretningstjenester. De skal ha hatt kunnskap om personens bakgrunn fra Ukraina, familieforhold og nåværende liv i Norge.
Tilnærmingen skal først ha vært vennlig og virket tilfeldig. Etter hvert ble kontakten mer regelmessig. Personen ble da bedt om å utføre konkrete oppgaver knyttet til norske forsvars- og beredskapsforhold.
PST sier det ikke ble fremsatt direkte trusler i denne saken, men at personen ble utsatt for press.
– Dette rekrutteringsforsøket illustrerer alvorligheten og realiteten av truslene vi står overfor, sier Tangen.
