Hjem 2026 Utg 22-04.06.2026 UDI venter færre søknader om kollektiv beskyttelse – men flere ordinære asylsøknader...

UDI venter færre søknader om kollektiv beskyttelse – men flere ordinære asylsøknader fra ukrainere

I den nye prognosen er anslaget for ordinære asylsøknader fra ukrainere økt fra 1.200 til 1.800 saker i løpet av 2026
Utlendingsdirektoratet (UDI) har nedjustert anslaget for hvor mange som vil søke midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i 2026. Samtidig venter direktoratet flere ordinære asylsøknader fra ukrainere som følge av nye innstramminger i regelverket.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har nedjustert anslaget for hvor mange som vil søke midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i 2026. Samtidig venter direktoratet flere ordinære asylsøknader fra ukrainere som følge av nye innstramminger i regelverket.

I et statistikknotat fra mars anslår UDI at 9.600 personer vil søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2026. Det er en nedjustering på 3.700 sammenlignet med prognosen som ble lagt fram i januar.

Bakgrunnen er regjeringens innstramminger i ordningen for ukrainske flyktninger. Fra våren 2026 omfattes ikke lenger ukrainske menn mellom 18 og 60 år automatisk av ordningen med kollektiv beskyttelse, men må søke asyl etter ordinære regler.

Flere må søke ordinær asyl

UDI forventer derfor at flere ukrainere vil bli registrert som ordinære asylsøkere.

I den nye prognosen er anslaget for ordinære asylsøknader fra ukrainere økt fra 1.200 til 1.800 saker i løpet av 2026. Økningen knyttes direkte til at færre vil falle inn under ordningen for kollektiv beskyttelse.

Direktoratet understreker samtidig at utviklingen er usikker.

– Det er ofte en kompleks dynamikk som påvirker beslutningen om å søke beskyttelse i et bestemt land, skriver UDI i notatet. Direktoratet peker på at regelendringer kan påvirke antallet søkere, men at effekten er vanskelig å forutsi.

Kommunene følger utviklingen tett

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Norge tatt imot titusenvis av ukrainske flyktninger gjennom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Regjeringen har begrunnet innstrammingene med behovet for en mer bærekraftig mottakssituasjon. Flere kommuner har over tid meldt om press på boliger, skoleplasser og andre tjenester etter den store bosettingen av ukrainske flyktninger.

Samtidig har organisasjoner og enkelte ukrainere i Norge uttrykt bekymring for konsekvensene av de nye reglene. De mener endringene kan skape større usikkerhet for personer som flykter fra krigen, særlig unge menn som ikke lenger omfattes av kollektiv beskyttelse.

Stor usikkerhet om utviklingen

UDI legger til grunn at situasjonen i Ukraina ikke endrer seg vesentlig og at ordningen med kollektiv beskyttelse videreføres også neste år. Likevel understreker direktoratet at utviklingen i krigen gjør prognosene usikre.

For å håndtere usikkerheten har UDI utarbeidet flere scenarioer for hvor mange fordrevne som kan komme til Norge i 2026. Formålet er å gi kommuner og myndigheter et grunnlag for planlegging av mottak, bosetting og integrering.

De kommende månedlige UDI-tallene vil derfor bli fulgt tett for å se hvordan innstrammingene påvirker både antall søknader om kollektiv beskyttelse og ordinært asyl.