Foto: Odd Moe
En omfattende internasjonal studie har undersøkt hvilke innvandrere som blir møtt med mest positive holdninger. Forskerne har samlet og analysert resultatene fra 100 studier gjennomført i 34 land, noe som gjør undersøkelsen til en av de største på feltet, skriver Forskning.no.
Konklusjonen er tydelig: Folk vurderer først og fremst om innvandrere forventes å bidra økonomisk gjennom arbeid og utdanning. Dette veier tyngre enn kulturell bakgrunn, språk eller religion.
Arbeid betyr mest
Studien viser at innvandrere med høy utdanning, arbeidserfaring og gode jobbutsikter får betydelig større støtte enn personer som antas å ha svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Økonomiske bidrag ser ut til å være den viktigste enkeltfaktoren i vurderingen av hvem som er ønsket.
Forskerne fant også at flyktninger og asylsøkere ofte møtes med mindre støtte enn arbeidsinnvandrere. Dette mønsteret går igjen i mange av landene som inngår i analysen.
Kultur spiller mindre rolle enn mange tror
Et av de mest overraskende funnene er at kulturell likhet mellom innvandrernes hjemland og vertslandet har liten betydning i gjennomsnitt. Tidligere debatter har ofte framhevet kulturforskjeller som en viktig forklaring på motstand mot innvandring, men den nye analysen peker i en annen retning.
Forskerne understreker samtidig at holdningene varierer mellom land og grupper, og at kulturelle spørsmål fortsatt kan spille en rolle i enkelte sammenhenger.
Norske holdninger er blitt mer kritiske
Studien kommer samtidig som flere undersøkelser viser at holdningene til innvandring har blitt noe mindre positive i Norge de siste årene. SSBs holdningsundersøkelse viser en nedgang i positive holdninger to år på rad etter at de nådde et toppnivå i 2023.
Ifølge tall omtalt i forskning.no mener rundt halvparten av befolkningen nå at innvandring kan true samholdet og den nasjonale egenarten.
Kan utfordre etablerte forestillinger
Forskerne bak analysen mener resultatene utfordrer forestillingen om at innvandringsdebatten først og fremst handler om kultur og identitet. På tvers av land ser økonomisk deltakelse ut til å være den viktigste faktoren når folk vurderer hvem de ønsker som nye medborgere.
