
– Jeg forstår ikke hvorfor Pillay tilsynelatende brukte ulike målestokker når hun vurderte ødeleggelsen av menneskeliv i Rwanda, Palestina og Sri Lanka, skriver P. Ramasamy i en uttalelse søndag.
Ramasamy, også kjent som Ramasamy Palanisamy, leder det malaysiske partiet Urimai. Han er tidligere professor og var en av delstaten Penangs to viseregjeringssjefer fra 2008 til 2023.
Uttalelsen kommer etter at Den norske Nobelkomité kunngjorde at Navanethem «Navi» Pillay får Nobels fredspris for 2026. Komiteen begrunner tildelingen med hennes innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper.
Slutter seg til kritikken fra TamilNet-redaktøren
Ramasamys kritikk ligger nær synspunktene til TamilNet-redaktør Jeyachchandran Kopinath, som er omtalt av Utrop. Begge anerkjenner Pillays innsats, men mener hun ikke i tilstrekkelig grad identifiserte overgrepene mot tamilene som folkemord.
I videointervjuet kritiserer Kopinath særlig at krigens sluttfase blir vurdert isolert. Etter hans syn må drapene forstås som del av en langt lengre historie med forfølgelse av tamilene.
Ramasamy retter oppmerksomheten mot massedrapene i Mullaitivu-området i 2008 og under krigens siste fase i 2009. Han mener omfanget av sivile tap og rapportene om seksuell vold mot tamilske kvinner krever en grundig undersøkelse av om handlingene utgjorde folkemord.
– Rettferdighet kan ikke være selektiv. Menneskerettigheter kan ikke forsvares i én del av verden mens lidelsene til et annet samfunn skyves ut i utkanten av den internasjonale oppmerksomheten, skriver han.
Mener spørsmålet om folkemord må undersøkes
Ramasamy understreker at folkemord ikke bare er et annet ord for massedrap. Den juridiske definisjonen krever blant annet bevis for en hensikt om å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, helt eller delvis.
Han mener at dette beviskravet ikke må bli en begrunnelse for å la spørsmålet ligge ubesvart. I uttalelsen argumenterer han for at tilgjengelig dokumentasjon må undersøkes grundig før man avviser folkemord som mulig betegnelse på overgrepene.
– Omfanget av grusomhetene mot tamilene krever at spørsmålet om folkemord blir undersøkt seriøst, skriver Ramasamy. Han etterlyser en fullstendig og upartisk gjennomgang av lidelsene til sivile, inkludert kvinner og barn.
Pillay krevde internasjonal gransking
Pillays arbeid med Sri Lanka omfattet samtidig tydelige krav om at overgrepene skulle etterforskes. Som FNs høykommissær for menneskerettigheter tok hun i 2014 til orde for en internasjonal gransking av mulige krigsforbrytelser begått av begge sider i borgerkrigen.
FNs menneskerettighetsråd vedtok samme år å opprette en gransking. Rapporten som fulgte i 2015, undersøkte blant annet ulovlige drap, tvungne forsvinninger, tortur og seksuell vold.
I intervjuutdraget som vises i Kopinaths videointervju, understreker Pillay at folkemord er et juridisk begrep som krever bevis for en hensikt om å ødelegge en gruppe. Hun sier også at det må gjennomføres en ordentlig etterforskning før dommere kan trekke en konklusjon på grunnlag av bevisene.
Ramasamy mener hennes tilnærming var utilstrekkelig. Kritikken gjelder dermed både hvordan overgrepene ble forstått, og hvor langt det internasjonale arbeidet for å undersøke mulig folkemord faktisk gikk.
Trekker fram voldtektene i Rwanda
Ramasamy gir Pillay anerkjennelse for arbeidet med seksuell vold i krig. Hun var en av tre dommere i Akayesu-saken i Rwanda, der en internasjonal domstol i 1998 for første gang slo fast at voldtekt og annen seksuell vold kunne utgjøre folkemord.
Han mener rapportene om voldtekter og drap på tamilske kvinner ikke har fått den internasjonale oppmerksomheten og rettslige oppfølgingen som ofrene og familiene har søkt. Seksuell vold må ikke behandles som en tilfeldig følge av krig, understreker han.
Sammenligningen omfatter også Gaza. I september 2025 konkluderte den FN-oppnevnte granskningskommisjonen som Pillay ledet, med at Israel hadde begått folkemord mot palestinerne på Gazastripen.
Advarer mot stormaktenes interesser
Ramasamy spør også om Sri Lankas strategiske plassering i Indiahavet og forholdet til stormaktene påvirket den internasjonale reaksjonen. Han mener institusjonenes troverdighet avhenger av at de bruker loven konsekvent, uavhengig av hvem ofrene og gjerningspersonene er.
I uttalelsen stiller han spørsmål ved om Pillays tamilske bakgrunn kan ha skapt et press om å demonstrere upartiskhet. Samtidig presiserer han at slike spørsmål ikke er bevis for hennes personlige motiver.
For Ramasamy må anerkjennelsen av Pillays karriere kunne eksistere side om side med kritisk granskning. Han mener fredsprisen ikke må overskygge tamilenes fortsatte krav om ansvar og rettferdighet.
– Vil det internasjonale samfunnet arbeide for å stille de ansvarlige til rette med den samme besluttsomheten som det hevder å vise når det møter overgrep andre steder? spør han. Det er dette spørsmålet han mener fortsatt står ubesvart for de tamilske krigsofrene.







