Oslo-erklæring fra Tamiltigrene

0Shares

I erklæringen understreker tigrene blant annet at  delegasjonen Sri Lanka motsatte seg forsalg fra tigrene om å ha samtaler med en representant med samme nivå fra fredssekretariatet til tigrene.

Tamiltigrene erklærer å finne løsning på konflikten basert på retten til å utøve rett til selvbestemmelse.

Her er erklæringen i sin helhet oversatt til norsk:

Den faktiske Staten Tamil Eelam utøver domsmyndighet over 70 prosent av tamilenes hjemland, med kontroll over de tilhørende havsområder, noe som innebærer egne lover, en selvstendig domstol og politistyrke, samt et fullstendig administrativt apparat. Tamil Eelams Frigjøringstigre (LTTE) fremstår som den eneste reelle representant for den tamilske nasjonen, og er således den eneste reelle samtalepartner i den pågående fredsprosessen som den Kongelige Norske Regjering har bidratt til å legge til rette for. LTTE fungerer altså som den eneste forsvarer og forkjemper for den tamilske nasjon, dens folk og statsinstitusjonene, inkludert de moderne forsvarsstyrkene. Samtidig merker man seg følgende:

• Den tamilske befolkningens fredelige motstand i form av ikke-voldelige metoder, i løpet av en tretti års – periode, ble brutalt nedbrutt av den sinhalesiske nasjon.

• Det var hovedsakelig på grunn av manglende maktbalanse at slik rå bruk av vold kunne finne sted.

I internasjonale forbindelser er det i realiteten en slik maktbalanse som skal garantere demokratiske forhold mellom partene i en konflikt, noe som vil forsikre en rimelig og (juridisk) rettferdig løsning på nasjonale konflikter.

• LTTE, som kun ønsker fred og normale tilstander for det lidende tamilske folket, erklærte en unilateral (ensidig) våpenhvile i desember 2000.

Da GoSL (Den Sri Lankiske Stat) avviste LTTEs positive initiativ til denne unilaterale våpenhvilen og i tillegg igangsatte striden om Agnikella, viste LTTE nok en gang fredsvilje da de igjen erklærte ensidig våpenhvile i desember 2001, noe som ved hjelp av den Kongelige Norske Regjering skulle komme til å ende i den gjensidige Våpenhvileavtalen som ble underskrevet den 22. februar 2002.

• Våpenhvileavtalen av 2002 (Cease Fire Agreement- eller CFA) ble inngått utenfor rammen av den sinhalesiske statens grunnlov.

• I forkant av påbegynnende fredsforhandlinger gjorde LTTE det klart ved gjentatte anledninger at det umiddelbare målet med samtalene skulle være å oppnå etableringen av en overgangsadministrasjon, som skulle ta seg av prekære humanitære problemer blant folket i de nordøstlige deler av Sri Lanka, herunder også tvangsflyttede (fordrevne?) personer fra de såkalte høyrisikosonene.

• Under krigen ble skolebarn traumatisert på grunn av militærets nærvær i skolene, og derfor ble det i denne Våpenhvileavtalen krevd at de militære skulle fjernes fra skoleområdene.

• Det sinhalesiske politiske partiet som vant det parlamentariske valget i 2002, gikk til valg på at man skulle etablere en slik ønsket overgangsadministrasjon i nordøst.

• Da det sinhalesiske politiske partiet, som da representerte GoSL (Den Sri Lankiske Stat), antydet at de kunne risikere å bli avsatt av datidens president dersom de begynte forhandlinger om den foreslåtte overgangsadministrasjonen, viste LTTE (Tamil Eelams Frigjøringstigre) storsinnethet og stor grad av fleksibilitet ved å tilbaketrekke sitt krav om en slik overgangsadministrasjon. Dette gjorde LTTE primært fordi de ønsket at fredsprosessen skulle vedvare.

• De punktene som GoSL og LTTE faktisk kom til enighet om, på bekostning av denne overgangsadministrasjonen og en felles spesialenhet med underkomiteer, ble aldri utøvd i praksis på grunn av forsinkelser og juridiske hindringer som var forårsaket av GoSL.

• Selv om de ovenfornevnte forholdene primært begrenset seg til å gjelde for nordøstlig del av Sri Lanka, åpnet LTTE muligheten for at også GoSL kunne få et likeverdig medlemsskap, og gav derfor GoSL vetorett i saker som omhandlet de nordøstlige områdene.

• Som likeverdig partner med LTTE, unnlot GoSL imidlertid å holde sine forpliktelser om å opprette et fond for å finansiere denne utviklingen, ved å sammenkalle til givermøte i Washington i forkant av Tokyo-konferansen. Dette foregikk uten at den tamilske nasjonen fikk delta, og man forsøkte attpåtil å isolere den tamilske part i internasjonal sammenheng, noe som førte til at tamilene heller ikke var representert under Tokyo-konferansen for giverlandene.

• GoSLs væpnede styrker unnlot konsekvent å gi slipp på sivile hjem, skoler og gudshus, til tross for at dette var i strid med CFA og fastsatte menneskerettighetslover, og forhindret dermed over 30.000 tamilske flyktninger og internt fordrevne fra å tilbakevende til sine hjem i de såkalte høyrisikosonene.

• GoSL bidro sterkt til å fortsette traumatiseringen og den mentale torturen som ble påført skolebarn, ettersom de ikke trakk tilbake sine væpnede styrker fra skoleområdene. Stikk i strid med inngåtte avtaler, ble det militære nærværet i stedet betydelig økt, med synlig bruk av kampklare våpen og kroppsvisitering, sistnevnte også brukt mot små jenter under oppsyn av mannlig bevæpnet personell.

• Målet med Våpenhvileavtalen (CFA) er å bevare dagens situasjon, samt å opprettholde maktbalansen. Giverlandene, inkludert ”Co-Chairs”, har bistått styresmaktene med militært utstyr og annen assistanse, noe som kan komme til å velte den militære maktbalansen.

• GoSL har kommet med en rekke løse påstander om at de skal ha opprettet et ”internasjonalt sikkerhetsnett” på bakgrunn av at LTTE og Verdenssamfunnet nekter å anerkjenne deres krav.

• Tatt i betraktning den utviklingen som er beskrevet ovenfor, måtte LTTE midlertidig utsette fredsforhandlingene for å få GoSL til å gjøre mer fornuftige fremskritt, og dermed legge press på GoSL for at de skulle holde sine inngåtte forpliktelser.

• Ved tre helt forskjellige, uavhengige tilfeller ble 26 medlemmer av LTTE (Tamil Eelams Frigjøringstigre) tatt av dage til havs, mens deres handelsfartøy ble senket i internasjonalt farvann, uten at LTTE tilsynelatende mistet sin selvbeherskelse.

• En lang rekke forslag fra GoSL (den sri lankiske regjering) sin side angående opprettelsen av en overgangsadministrasjon, svarte ikke til den tamilske nasjons berettigede forventninger, noe som dermed ville ha forårsaket samme type ineffektivitet i forhold til tidligere oppnådde kompromisser.

• LTTE ble tvunget til å forkaste sine krav om ønsket opprettelse av en Selvstyrende Overgangsmyndighet (Interim Self- Governing Authority, eller ISGA), som skulle innbefatte viktige demokratiske prinsipper, valg, en selvstendig domstol, en uavhengig kommisjon for menneskerettigheter, hvor politisk gjennomsiktighet og ansvarlighet skulle stå sentralt.

• Representantene for det Muslimske Samfunnet på Sri Lanka har rett til å delta i utformingen av sin rolle innenfor den Selvstyrende Overgangsmyndigheten (ISGA), samt å forsvare interessene til muslimene bosatt i nordøst, i samsvar med internasjonale normer for menneskerettigheter.

• Etter at GoSL omsider sa seg enig i å gjenoppta forhandlingene innenfor rammen av ISGA, svarte landets president med å oppløse folkeforsamlingen den 7. februar 2004.

• Den overveldende valgseieren til Det Tamilske Nasjonale Alliansepartiet, bestående av TULF, ACTC, TELO, og EPRLF (Suresh fraksjon), som gikk til parlamentsvalg under mandat av at LTTE skulle være eneste representant for den tamilske befolkning.

• Den norske regjeringen stanset sine utbetalinger (?) som følge av uklarhet og direkte tvetydige uttalelser fra sri lankiske myndigheters side.

• Tsunamien, som inntraff den 26. desember 2004, forårsaket enorme menneskelige og materielle ødeleggelser på Sri Lanka, uten hensyn til religion eller etnisk opphav.

• Verdenssamfunnet engasjerte seg sterkt i å bistå med rettferdig fordeling av nødhjelp til ofrene som ble rammet av flodbølgene i nordøst og sørlige områder av øya.

• Flodbølgene vasket vekk livene til tamiler som allerede var mentalt ødelagt av 20 år med krig.

• GoSL forhindret et planlagt besøk av De Forente Nasjoners (FN) generalsekretær, Kofi Annan, hvis formål var å vise solidaritet med de menneskene som hadde blitt rammet av flodbølgens ødeleggelser i nordøst.

• Den Kongelige Norske Regjering presenterte et forslag om å opprette et Operasjonsledersystem etter tsunamien (P-TOMS).

• LTTE var meget fleksible i forhold til å godta dette Operasjonsledersystemet, og de håpet i det minste at lagånden som ble skapt ville kompensere for mangelen på politisk vilje og systemets strukturelle svakheter.

• Drøftingene om det planlagte Operasjonsledersystemet etter tsunamien (P-TOMS) ble regelrett torpedert av dommerstanden til den sri lankiske regjeringen (GoSL).

• Den massive bistanden som var lovt av det internasjonale samfunn kom ikke de flodbølgerammede i nordøst til gode, som følge av domstolenes sabotering av det planlagte fredsinitiativet.

• På grunn av den utbredte rasismen på øya Sri Lanka utgjør den etniske majoriteten bestandig også et politisk flertall, og disse har følgelig konsekvent fornektet tamilenes grunnleggende rettigheter og berettigede livskraft.

• Presidentvalget som ble avholdt i 2005 stod mellom, på den ene siden; de kandidatene som stilte til valg på grunnlag av forhandlinger om aksepterte grunnleggende prinsipper, og på den andre siden; de kandidatene som hadde mislykkes i å realisere de forpliktelsene de hadde inngått i løpet av fredsprosessen, og som dermed stilte til valg etter å ha splittet den tamilske nasjonen. Som en konsekvens av denne politikken gjorde tamilene bruk av sin demokratiske rettighet og boikottet følgelig valget.

• Vinneren av valget var den av kandidatene som gjorde seg til talsmann for det sinhalesiske buddhist- hegemoniet (enerådende) og som forkastet enhver form for maktfordeling utenfor den enhetlige rammeavtalen.

• Dagens president på Sri Lanka har utvist utilslørt dobbelmoral gjennom to ulike politiske fasader. Til det internasjonale samfunnet signaliserer han at hans politikk er rettet mot fred, mens han i virkeligheten har vedtatt en politikk som støtter en militær løsning på den andre siden, hvor han engasjerer ulike paramilitære grupper i en skyggekrig under ledelse av den sri lankiske hæren og dens etterretningsenhet. Deres mål er å svekke den tamilske nasjonen, noe som imidlertid strider mot Artikkel 1.8 i Våpenhvileavtalen av februar 2002 (CFA).

• Disse paramilitære styrkene sammen med de sinhalesiske væpnede styrker er ansvarlige for likvideringen av tamilske paramilitære ledere, intellektuelle, journalister, studenter og uskyldige sivile, og har dermed forvandlet tamilenes hjemland til en slagmark.

• Dagens myndigheter på Sri Lanka (GoSL) er i ferd med å samle sammen tropper i de tamilske områdene, hvor de trenes opp til å forberede en større krig. Som ledd i denne strategien har de pålagt forbud av eksport og import av drivstoff og byggematerialer, de legger begrensninger på folks bevegelsesfrihet i tillegg til at de intensiverer eksisterende restriksjoner på fiskeaktivitet.

• Til tross for at man kom til enighet om dette i CFA, preges politikken av flere uoverensstemmelser fra myndighetenes side: det at de nekter å lage reiseordninger, blokkeringen av Frigjøringstigrenes (LTTE) politiske rammevilkår innenfor den SLA- styrte delen av tamilenes hjemland, angrepene på LTTEs forsvarslinjer ved fronten, den vilkårlige bombingen fra luften og granatkastingen rettet mot sivile bosettinger.

• Situasjonen ble paradoksalt nok forverret mens Génève- forhandlingene pågikk. Disse møtene skulle saumfare iverksettelsen av Våpenhvileavtalen (CFA) samt avtalen fra myndighetenes side om å avvæpne de paramilitære og sørge for en stopper av volden rettet mot sivile tamiler.

• I etterkant av Génève- forhandlingene er 207 sivile tamiler og 20 medlemmer av LTTE blitt drept.

• Man mislykkes med å etterkomme den aller viktigste avtalen som ble inngått i Génève; nemlig avvæpning av de paramilitære gruppene. Det påfallende er at man til og med forsøker å benekte at disse gruppene finnes i det hele tatt, til tross for at deres eksistens er behørig bekreftet av så vel det internasjonale samfunn, som av SLMM og internasjonale medier.

• GoSL (Staten Sri Lanka) bedrev målrettet falsk propaganda, som hevdet at Frigjøringstigrene (LTTE) skulle ha gått til angrep på et passasjerskip som var lastet med ubevæpnede soldater, under skipets overvåkning av SLMM. I virkeligheten var det derimot LTTE som under sin sjøtrening ble utsatt for angrep av fire Dora kampfartøy. Da Tigrene så slo tilbake i motforsvar, ble et av Dora- skipene senket, uten at man var klar over at et annet SLMM- medlem befant seg ombord i et av disse fartøyene. Straks etter at LTTE mottok melding om dette anliggende fra Killinochi ved SLMMs kontor, opphørte man denne gjengjeldelsesaksjonen og lot Dora- skipene unnslippe området øyeblikkelig. Dette tilfellet viser at LTTE aldri hadde til hensikt å angripe skipet med soldatene om bord, heller ikke å sette SLMM- medlemmers liv i fare.

• Sjøtigrenes eksistens ble anerkjent av SLMM som en faktisk del av LTTEs sjøstyrke den 24. april 2003.

• I våpenhvileavtalen av 2002 (CFA) behandles LTTE og GoSL på identisk måte, med konsekvent like rettigheter og likt ansvar, som i likhet med andre sammenlignbare avtaler har et rådende fundamentalt prinsipp om egalitet mellom partene.

• GoSLs væpnede styrker skal til dags dato ikke, og skal heller aldri kunne få lov til å realisere militære mål som de ikke klarte å oppnå i krigstid.

• Basert på lover om selvstendighet er under- og oversjøiske eiendommer i de nordøstlige områdene, samt i lufta ovenfor, tilhørende folket i nordøst, det vil si den tamilske befolkningen.

• Situasjonen som nå er skapt, vil forhindre LTTEs ledere for de østlige bataljonene i å holde møter i Vanni for å avgjøre viktige saker som angår den andre Génève- avtalen, noe som dermed avsporer hele fredsprosessen.

• Mens GoSL utløste vold og bidro til å skape en krigsstemning i landet, la de bevisst skylden over på LTTE, som de hevdet var krigsforherligere og terrorister, og fortsatte sin langvarige isoleringspolitikk overfor Tigrene innenfor verdenssamfunnet.

• Ved å godta den falske propagandaen har Den Europeiske Union (EU) straffet de som er ofre for statsterror, og feilaktig satt Tamil Eelams Frigjøringstigre (LTTE) på sin liste over ”terroristorganisasjoner”, uten å ta i betraktning de realitetene som ligger til grunn.

• LTTE har alltid godkjent og godtatt overvåkere av fredsprosessen fra SLMM som er blitt oppnevnt av den Kongelige Norske Regjering.

• De nylige tiltakene som EU har foretatt overfor LTTE har dessverre skapt alvorlig engstelse for partiskhet, eller iallfall en oppfatning av at representantene fra EU-landene mangler evnen til å forholde seg nøytrale og objektive i denne konflikten. ”Rettferdighet må ikke bare utøves, men må også synes å være utøvd.”

• Våpenhvileavtalen trenger ingen tilføyninger eller forandringer for å tilfredsstille LTTEs krav.

• Frigjøringstigrene godtok invitasjonen til den Kongelige Norske Regjering, og ankom Oslo i god tro om at man ville diskutere måter å skaffe penger på for å garantere sikkerheten og tryggheten til overvåkerne fra SLMM.

• Gruppen som ble sendt til Oslo av den sri lankiske regjering, ble av denne selv omtalt som ”tredje nivå”.

• Sikkerheten til SLMM- overvåkerne så vel som LTTEs interessesaker kunne bli møtt uten slike tilføyelser i Våpenhvileavtalen i form av en egen protokoll over hvilke nivå forhandlingenes grupper tilhørte. LTTE foreslo bilaterale (gjensidige) forhandlinger i Oslo.

• Da GoSL motsatte seg forhandlingsendringene som ble antydet av LTTE, foreslo Tigrene å holde samtaler mellom generalsekretæren til deres Fredssekretariat og hans likesinnede av samme status i henhold til egen protokoll for fredssamtaler.

• De forhandlingene som førte fram til enighet i Oslo skal ikke omtales som ”den andre Génève- konferansen”, som forutsetter at LTTEs sentralkomité møtes på forhånd og at man føyer seg etter bestemmelsene fra den første Génève- konferansen. Disse nødvendige forutsetningene har ikke vært tilfredsstilt på grunn av den sri lankiske regjeringens vedvarende stahet.

• Det faktum at verdenssamfunnet insisterer på at løsningen må finnes innenfor et forent Sri Lanka, sammen med den militære trusselen mot LTTE, vil ikke bare bringe maktens vektskål i ubalanse, men også bidra i å fjerne alle retningslinjer for GoSL i å søke framforhandlede ordninger.

• Det feilaktige forsøk gjort av det internasjonale samfunn på å skille den tamilske nasjon fra LTTE, som nettopp er tamilenes eneste representant i fredsmeklingen, vil virke skadelig for fredsprosessen.

• Det faktum at Sri Lanka ligger på 25te plass i verdenssammenheng når det gjelder stater som har feilslått sin politikk, beviser statens manglende vilje og evne til å innordne seg en rettvis og likeverdig framforhandlede avgjørelser.

Her kan du lese hele erklæringen på engelsk, som var offentliggjort på en pressekonferanse fredag: LTTE issues Communiqué in Oslo