– Oppdras til å se forskjeller

0Shares
Latest posts by Sidsel Skotland og Victoria Uwonkunda (see all)

– Å se likheter er en forutsetning for å forstå og takle ulikheter. De nevnte verdiene er noen av disse likhetene. De finnes faktisk over alt i verden – de er slett ingen unik vestlig oppfinnelse. Det sier integreringsrådgiver Loveleen Rihel Brenna.

– Men debatten i Norge handler bare om forskjeller. Unge mennesker blir sosialisert til å se etter disse forskjellene – hos seg sjøl og hos andre. De lærer ikke å se etter hva vi kan enes om – hva som er likt.

Brenna fortsetter med å si at integrering er et samspill med omgivelser.
– Det er en slags sosialisering for meg. Møte mellom mennesker avgjør hvor fort du blir en del av et samfunn, forklarer hun.

21. mai var FNs Verdensdag for kulturelt mangfold og Den norske Unesco-kommisjonen benyttet dagen til å holde sin årlige vårkonferanse i samarbeid med Mangfoldsåret 2008 under tittelen ”Dilemmaer i dialogen”. Et sentralt tema var nettopp forståelsen av likheter og forskjeller.

To ulike dialoger
Det er ikke vanskelig å være enig i at vektlegging av likhet er viktig og riktig, mente politisk rådgiver ved Statsministerens kontor, Hadia Tajik. Likevel advarte hun mot for mye vekt på likhet. Hun mener det kan være tilslørende.

– Vi har en akademisk forklaringsmodell som går ut på at vi egentlig ikke er så forskjellige, sa hun.

–Det foregår minst to parallelle dialoger i Norge. Den mellom myndighetene og innvandrerorganisasjonene og akademia som streber etter en felles forståelse og søker etter likheter eller i det minste en felles forståelse av problemene. Den andre dialogen foregår i det sivile samfunn, og i den er det forskjellene det blir snakket om. Der er det en stor uro. For forskjellene blir erfart i dagliglivet og oppleves av mange som ubehag. Disse dialogene har lite kontakt med hverandre, utdyper hun.

Tajik mener vi ikke kan fortsette å leve med denne dissonansen. Samtidig som hun anerkjenner at myndigheter har et viktig ansvar, utfordrer hun det sivile samfunn til å komme på banen og bidra mer hva integreringen angår.

Viktige forskjeller
Også Brenna og statssekretær Kjell Erik Øie fra Barne- og likestillingsdepartementet mente at det finnes konkrete uttrykk for forskjeller som er vanskelige å overse. Bruk av den muslimske klesplagget nikab og tvangsekteskap er eksempler på dette.

– Jeg finner det fysisk ubehagelig å møte en person jeg ikke kan se i øynene, mente Øie.

– Det er ikke lett å få kontakt med noen når du ikke kan se mimikken, ansiktsuttrykk til vedkommende, supplerte Brenna.

Men selv om de var enige om bruken av nikab, hadde de ulike syn på arrangert ekteskap. Øie mente at det må kraftige tiltak til for å endre på denne trenden, mens Brenna at det er problematisk å avvise arrangert ekteskap, fordi mange grupper har det som sin fremste ekteskapsform.

På tide å begynne å se meg som et selvstendig individ, mener Brenna og Wang-Naveen. Foto: Victoria Uwonkunda

Blir aldri norsk nok
I panelet satt også Aftenposten journalisten, Mala Wang-Naveen, som sa seg enig i at forskjellene er det som framheves i Norge. som Hun har bodd i Norge hele sitt liv, men blir ikke kalt nordmann.

– Det spiller ikke noen rolle hvor lenge du har bodd her, du forblir en innvandrer uansett, sier Wang-Naveen.

Hun viser til Sentral Statistiskbyrås definisjon av innvandrer, som innbefatter dem med foreldre født i utlandet.

Brenna mener mye av problemet ligger i gruppetenkning.

– Vi trenger å komme til det nivået hvor man er ikke lenger flyktning eller asylsøker, men et individ som kan stå på egne ben.