Bedre demokrati med flere språk

0Shares

Stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Heidi Biseth har forsket på forholdet mellom flerspråklighet og deltakelse i demokratiske prosesser.

– Vi, som er monolinguale nordmenn, mangler muligheten for å sette oss inn i andre kulturer og systemer, noe som gjør at vi kan ha en veldig snever tankegang, sier Biseth til Forskning.no.

– Alle bør være flerspråklige. Det er viktig i et velfungerende demokrati, og der har flere med minoritetsspråklig bakgrunn allerede en fordel, sier Biseth.

Hun peker på at språk også er en sterk kulturbærer, det skaper identitet og er en viktig brikke i et demokrati. En utvidet språk- og kulturforståelse fremmer respekt, toleranse og likhet – alle kjerneverdier i et demokratisk samfunn.

– Viktig med morsmål
– Forskning viser at god opplæring i norsk må bygge på eksisterende språkkompetanse for å lykkes best mulig.

Hun mener det må satses mye mer på morsmålsundervisning.

Det er alt for få av de, og arbeidsbelastningen kan være stor. Det er ikke uvanlig at én eneste morsmålslærer dekker mange ulike skoler.

De får derfor lite kontakt med resten av lærerstanden og nyter generelt en lavere status enn andre lærere. – Det burde vært motsatt, sier Biseth.

Mens elever på ungdomsskoler med den største selvfølge kan velge fransk, spansk, tysk eller engelsk som valgfag, glimrer for eksempel urdu og arabisk med sitt fravær.

– Dette signaliserer også hvilke språk som er anerkjent – og hvilke som ikke er det.

– Utdanningssektoren har et ansvar for å styrke minoritetsspråklige elevers syn på seg selv, fordi skolen er med på å gi eller ta stauts fra et språk.

– Hvis man ikke gjør den flerspråklige språkkompetansen som elevene innehar, til noe som har status – så fratar man dem rettigheter, man fratar dem identitet, argumenterer Biseth ovenfor Forskning.no.