Kunnskap mot stigmatisering

0Shares

Utrop var tilstede under frokostseminaret Fortsatt farlig å kysse? – kunnskap om og holdninger til hiv”. Rapporten som ble lansert er del av en større levekårsundersøkelse og viser blant annet at folk nærer en betydelig skepsis til hivpositive i arbeidslivet, samt at veldig mange hiv-positive har problemer med å være åpne om diagnosen sin. Blant forskerne var det stor enighet om at det er like viktig å både informere og avmystifisere for å motvirke stigmatiserende holdninger til denne sykdomsgruppen.

Generalskretær i HivNorge, Evy Aina Røe, uttalte seg noe kritisk til regjeringens arbeidsstrategi de siste årene.

– Fokuset på hiv- og Aids-arbeidet internasjonalt har overskygget innsatsen her hjemme og ført til at man har slappet litt av, sa hun.

Røe la til at Norge som stat er nødt til å forholde seg til vedtatte internasjonale avtaler som man har signert.

– Vi er nødt til å vise bedre resultater, særlig når det gjelder strategiutarbeidelsen og i det praktiske arbeidet med å integrere hiv-positive på arbeidsplassene.


Evy Aina Røe: – Regjeringen kan og bør gjøre en bedre jobb (foto: Claudio Castello)

Riktig budskap fremfor sensasjonsoppslag
– Vi må være mer fokuserte på å informere riktig og satse på folkeopplysning som virkemiddel. Budskapet må målrettes helt klart i forhold til kjønn, alder, legning og kulturbakgrunn.

Hun oppfordret også mediene til en mer ansvarlig og nøktern dekning:

– Sensasjonsoppslag preger flere av de store kommersielle mediene, sa hun.

Vanskelig å nå frem til innvandrerne
Flere av FAFO-forskerne ga uttrykk for at det har vært vanskelig å kartlegge innvandreres syn på saken fordi det ikke har vært lett å nå frem til denne gruppen. Evy Aina Røe foreslo økt innsats i dialogarbeidet.

– Innvandrere generelt er vi nødt til å kunne ha en dialog med slik at vi kan oppnå felles tillit og kunne snakke mer om sex og seksualitet. Ofte oppleves det som vanskelig å ta opp slike temaer med folk i innvandrermiljøene, samtidig som hiv-positive innvandrere opplever en dobbel stigmatisering i kraft av å være ikke-norske og smittede. Her har vi mye ugjort.

En av spørsmålsstillerne i salen mente at for de papirløse innebærer hiv-testen en stor risiko for utkastelse , og at det derfor var naturlig å ikke kontakte norske helsemyndigheter. Statssekretær Henriksen innrømmet i sitt tilsvar at det var viktig å ha et tettere samarbeid mellom sektorene hvis man skulle lykkes med å motvirke stigmatiseringen.

– Jeg har troen på økt fagkunnskap om minoritetshelse blant flere ulike fagmiljøer og ellers gi et løft til minoritetsgruppene som har det vanskeligst. Slik kan vi bidra til å gjøre situasjonen bedre for andre grupper i samme situasjon.

André Oktay Dahl: – Hiv-positive må gis personlig valgfrihet, innvandrere eller ikke innvandrere (foto: Claudio Castello)

Individtenkning
Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) mente regjeringens har feil strategi når den i for liten grad møter folks behov på et individuelt plan, uansett om man som hiv-positiv skulle være etnisk norsk eller ha innvandrerbakgrunn. Han utelukket ikke et felles fagsamarbeid, men da gjelder det få gjort ting på en skikkelig måte.

– Jeg synes det er viktig å hindre at dette blir et “enmannsprosjekt”, var norsk-tyrkerens reaksjon på forslaget.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kari Henriksen, er ikke helt overrasket over funnene, men sa at man fra statens side ikke kan vedta en holdningsendring som skal gjelde hele befolkningen.