Utlendingsretten tar ikke hensyn til barnets beste

Utlendingsretten er dominert av andre og sterke hensyn, som hensynet til en kontrollert innvandring enn barnets beste.

Det viser en forsknignsrappport som er utarbeidet av Elisabet Stang ved Senter for menneskerettigheter. Rapport handler om barns rettigheter og returvern i asylsaker.

– Usynliggjøringen av barn i rettsreglene har skapt en praksis der mange av de mest sentrale problemstillingene knyttet til barn blir oversett i enkeltsaker, hevder Stang

– Feltet er i stor grad dominert av andre og sterke hensyn, som hensynet til en kontrollert innvandring, sier Stang til Forskning.no.

Stang påpeker at selv om Barnekonvensjonen nå er en del av norsk lov, brukes ikke bestemmelsene som rettslige argumenter når barnas asylsaker skal avgjøres.

– Norge må bli flinkere til å ta i bruk Barnekonvensjonen. Det holder ikke at vi kun tar hensyn til én artikkel (nr 3) når konvensjonen har 41 stykker.

Utvidet torturbegrep for barn
Forskeren foreslår et utvidet torturbegrep når barns asylsaker behandles.

– Barn er fullstendig hjelpesløse når foreldrene blir mishandlet og arrestert i krigsherjede land. De kan oppleve grov omsorgssvikt, mange blir barnesoldater, flere utsettes for kjønnslemlestelse, tvangsarbeid, trafficking og prostitusjon.

– Sakkyndige bør nok delta mer i slike vurderinger enn det gjøres i dag, er Stangs vurdering.

Hun mener det er rettslig grunnlag for å tøye begrepene:

– Prinsipper og bestemmelser i barnekonvensjonen kan brukes som rettslige argumenter for å utvide torturbegrepet.

Her kan du lese hele rapporten i PDF: