- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Hva får norske og andre vestlige lands seere egentlige vite om situasjonen i det krigsherjede Afghanistan? Dette var en av hovedspørsmålene som ble tatt opp til vurdering under et seminar avholdt av institusjonen Fritt Ord nylig.
Seniorforsker ved CULCOM og Afghanistan-kyndige Elisabeth Eide var først og fremst sterkt kritisk til landets nye medielov, som reduserer de lokale afghanske journalistenes muligheter til å rapportere uten restriksjoner. Utenlandske korrespondenter blir på langt nær utsatt for den samme overvåkningen, avlyttingen og arrestmulighet som hjemlige repportere.
Massood Qiam, journalist og programsjef i den private TV-kanalen Tolo TV, sa seg enig.
– Å intervjue Taliban og andre opprørere gjør at man får enorme problemer med sikkerhetstjenesten og myndighetene, som til tider kan faktisk oppføre seg verre enn førstenevnte. Talibanerne vet hva nyhetsverdi er, og klarer samtidig å ha en folkelig og religiøs tone i sin mediestrategi, noe som igjen fører til at stadig flere tar deres side i konflikten.
Qiam, som hadde store problemer med å skaffe seg visum til Norge for å kunne delta på seminaret, sier seg veldig bekymret for landets videre utvikling:
– Som journalist kan jeg også registrere at ISAF-styrkenes og amerikanernes bombing av sivile, samt Kharzai-regjeringens korrupsjon og brutte løfter overfor vanlige afghanere er med å bidra til utviklingen. Skuffelsen over den feilslåtte politikken og de stadig maktfeidene mellom ulike etnisiteter og stammer har gjort sitt til at vanlige afghanere blir radikalisert .
Hard hverdag
Utenriksreporter i TV2, og krigsjournalist i Afghanistan gjennom flere år, Fredrik Græsvig, hevder at få andre land har såpass vanskelige arbeidsfohold for repportere.
– Siden 2005 har sikkerhetssituasjonen vært såpass vanskelig at det er praktisk talt umulig for utenlandske pressefolk å reise rundt omkring i landet. Vi blir helt avhengige av andrehåndskilder, sier Græsvig.
Han skulle likevel gjerne hatt med seg flere kolleger nedover:
– NRK har bare en korrespondent i landet. Selv om gode afghanske stringere minsker sikkerhetsrisken og er til god hjelp, så skulle jeg gjerne sett at flere norske journalister fikk lov til å dra til landet.
Heilnorsk nyhetsvinkling
I krigsjounalistikken har det som regel alltid vært lett å sjekke med begge konfliktparters førstehåndskilder. I følge Græsvig er dette helt umulig å få til i rapporteringen fra Afghanistan. Han også noe kritisk til hvordan man fra norske mediers side har dekket situasjonen i landet.
– Fokuset forsvant til fordel for Irak i løpet av høsten 2002, når forspillet til krigen i det landet hadde kommet i gang. Først for litt over to år siden, når norske soldater i Maimaneh-basen ble angrepet av opprørere som følge av karikaturstriden og Norges rolle i denne, så kom fokuset tilbake. Jeg syns det er synd å måtte dekke konflikten på militære premisser, hvor mediene gir såpass stor oppmerksomhet til norske soldater og ikke sivilbefolkningen, konkluderte han.
