Hva skjer’a, bror?!?

Det er helt vanlig for utlendinger å slå av en part med en annen "bror", selv om de ikke kjenner hverandre fra før av, skriver Utrops spaltist Kristian Fabrizio Mendoza.
Foto:Flicr.com
Jeg kan med hånda på hjertet si at det er mye enklere å være utlending enn etnisk norsk i mange situasjoner. En av dem er når du møter andre med flerkulturell bakgrunn.
0Shares

– Går det bra eller, bror?!?
– Bare bra, ass, sitter her og chiller’n bare. Hva med deg?
– Nei, ass, venter på en kompis, bare.
– Vi snakkes da, bror.
– Vi gjør det. Wasalam!

Dette er ingen samtale mellom to venner. Dette er to ukjente gutter som tilfeldigvis slår av en prat. Slike episoder opplever jeg ofte, og selv om jeg fra tid til annen slår av en part med en ukjent «bror», betyr det ikke at vi automatisk blir venner. Vi kjeder oss bare og har ikke noe bedre å gjøre.

Likheter tiltrekker hverandre
Det er underforstått at det er mye enklere å snakke med «brødre» når du selv er en. Ofte vil to utlendinger som ikke kjenner hverandre sjekke hverandre ut med kroppspråk før de velger å si noe. Dette har aldri hendt meg med en nordmann. For med de fleste norske må du ha en legitim grunn til å starte en samtale. Utlendinger derimot, i hvert fall guttene, har en samhørighet som ikke finnes blant nordmenn flest. Vi legger merke til hverandre og anerkjenner at det er en viss likhet mellom oss. Vi er ikke marokkanere, pakistanere eller tamiler. Vi er rett og slett utlendinger og behersker en viss sjargong og visse kulturelle koder. Dermed er det mye enklere å snakke sammen uavhengig av bakgrunn.

Vi er rett og slett utlendinger og behersker en viss sjargong og visse kulturelle koder.

Barrierer

  • I en het diskusjon med min gode norske venn fra Holmlia ble dette belyst. Han har mange utenlandske venner, men opplever en barriere mot fremmede innvandrergutter. For det første er ikke nordmenn gode til å snakke med fremmede nordmenn heller, ifølge han. For det andre kommer for eksempel latinamerikanere og arabere fra en kultur hvor det er vanlig å prate med fremmede. For det tredje mener han at folk med bakgrunn fra noen land kan bli oppfattet nesten som aggressive og frekke uten å egentlig mene det. 
  • – De har en annet tonefall og kroppspråk enn de fleste nordmenn, noe som kan oppfattes feil av mange nordmenn. Nordmenn har en mer høflig og “unnskyld meg”-tilnærming når de snakker med hverandre, sier min gode kompis.
  • Så hva kan nordmenn gjøre for å komme i kontakt med utlendinger? Det gjelder å ha et åpent sinn, og ikke bli skeptisk til gutter med en annet tonefall eller kroppspråk enn det de har selv. Å se flerkulturelle nordmenn med nye øyne kan berike livet til dem som kaster seg ut i det.

  • Hvor morsomt hadde det ikke vært å slå av en prat med en “bror” en tilfeldig lørdag?