Utlendingsnemnda ble opprettet 1. januar 2001, og tok over Justisdepartementets oppgave som klageinstans i saker etter Utlendingsloven.
Bare 10 prosent av sakene behandles med legfolk til stede. Det er nemndlederne som avgjør hvordan en sak skal behandles. De beslutter selv å avgjøre fem ganger så mange saker som de beslutter skal behandles med legfolk til stede, ifølge rapporten.
I tillegg behandles mange saker av sekretariatet. Det vi har sett er at komplekse saker, hvor sannsynlighets- og troverdighetsvurdering står sentralt, ofte nettopp gis en forenklet behandling på nemndledernivå.
Klageren og advokaten får være til stede i bare 6 prosent av sakene. Betydningen av deres tilstedeværelse blir uansett minimalisert av mangelen på innsyn i dokumenter som ligger til grunn for saksvurderingen, av at det personlige fremmøtet nesten utelukkende brukes til å belyse saksforhold, uten noen form for drøftelse av juridiske spørsmål eller landforståelse, og av at saksbehandleren fra sekretariatet er aktivt tilstede etter at klageren og advokaten har forlatt møtet.
