Slik lykkes Gloppen: Kommunen er landets beste på integrering

Ordfører i Gloppen, Leidulf Gloppestad (Sp) styrer kommunen i Norge som best integrerer flyktninger og innvandrere.
Foto: Ragne B. Lysaker/Senterpartiet
I Gloppen kommune lykkes man med integrering med å jobbe helhetlig og systematisk, samtidig som man ser enkeltmennesket.

– Vi ønsker å ha innvandrere her. De er ressurser for kommunen vår og da må vi få de til å trives, sier ordfører Leidulf Gloppestad (SP) i et intervju med Agenda Magasin.

Gloppen kommune, en liten bygd med 5800 innbyggere i Nordfjord i Sogn og Fjordane, har høy dugnadsvilje, også når det gjelder integreringsarbeid.

– For noen år siden satte vi oss en ambisjon om å bli landets beste på integrering. Vi begynte med å sette arbeidet i system, og la det inn i alt kommunalt planverk; skole, oppvekst, idrett og kultur. Alle planene våre i dag omhandler og ivaretar integrering.

– Så skjønte vi at det var sentralt å få med næringslivet. Vi har jobbet langsiktig med lokale bedrifter, slik at innvandrerne i kommunen kan få prøve seg i arbeidslivet, sier Gloppestad.

Natur og samfunn gir trivsel

Faisal Mohamed Hilowle kom til Norge som flyktning fra Somalia for fire år siden. I sommer jobbet Hilowle som renholder, men skal snart søke seg til fagutdanning som tannhelsesekretær, en utdanning som også er ledd i en bevisst strategi fra kommunen for å få innvandrere i jobb.

– Jeg trives veldig godt her. Naturen er fantastisk og det er et veldig åpent samfunn. Skal vi som er innvandrere få jobb må vi også få erfaring, og i kommunen er det mange som vil hjelpe oss, sier Hilowle til Agenda Magasin.

Ser vekk fra målstyring

I Gloppen kommune har man også valgt å se bort ifra fokus på mål- og resultatstyring. Kommunen bruker istedet mye ressurser på å kartlegge behov først. Ser de at en nyankommen innvandrer først og fremst trenger grunnskoleutdanning, så gir de dette først.

– Vi er opptatt av to ting: det skal være meningsfylt å bo i Gloppen, og du skal ha et meningsfylt utgangspunkt når du er ferdig med introduksjonsprogrammet. Da må vi gi den riktige basen for å lykkes videre, ikke gjøre det som pynter på statistikken, sier Gloppestad.

Hva er “Gloppenmodellen”?

I 2013 igangsatte Gloppen kommune, i samarbeid med Nav, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Firda videregående skole opp en klasse i helsefagarbeid for minoritetsspråklige arbeidssøkere.

Programmet har sålangt vært en stor suksess. Til forskjell fra vanlig helsefag, som begynner med to år på skolebenken, har disse elevene praksis fra første dag. Etter fire år hadde bare to av over 40 elever sluttet, og programmet utdanner nå helsefagarbeidere for hele fylket.

Nå er programmet utvidet til å inkludere utdanning til tannhelsesekretær, og det jobbes med å få i gang enda en utdanning i samarbeid med næringslivet.