Jobb er nøkkelen til innvandrerkvinners integrering

Viktig for innvandrerkvinner å få seg jobb, for det er inngangsporten til det norske samfunnet, sa forfatter og journalist Shazia Majid under LDO-konferansen.
Foto: Claudio Castello
VG-journalist Shazia Majid fortalte med sin egen mors eksempel om hvorfor jobb hjalp hennes mor å bli integrert.
0Shares

– Jobb var på det tidspunktet, på 70-tallet, den eneste veien for nyankomne inn i Norge og det norske. Det fantes så å si ingen introduksjonsprogrammer eller språktilbud. Man lærte språket ved å jobbe, sa hun i en talen som hun holdt under gårdagens årskonferanse i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Majids mor kom til Norge vinteren 1973 som arbeidsinnvandrer. Førstegenerasjonen av norsk-pakistanere brakte som oftest kone og barn som de etterlot igjen via familieinnvandring.

– Mennene ble sett på som arbeidskraft, som “gjestarbeidere”, mens kvinnene ble dengang kalt for minusflyktninger, fordi man anså at de ikke ville bidra til verdiskapningen i samfunnet. Så min mor ble et annerledes tilfelle. Uansett var det tøffe tak for denne generasjonen kvinner.

Forsørgerrolle i møte med ny kultur

For mennene var det heller ikke lett, fremhevet hun videre.

– Ofte har vi en tendens for å se menn som skurkene, i “undertrykkerrollen”. For de var det heller ikke lett å opprettholde en tradisjonell forsørger- og familieoverhoderolle, i et nytt samfunn med helt annen kultur. For mange var det et statusfall å ende opp i en jobb i kjøkkenoppvasken på Grand Hotel.

Hovedpoenget til Majid var at “penger utgjør en viktig mekanisme mot patriarkat”, men at det også gir adgang til samfunnet.

– Nettopp dette er mangelvare hos førstegenerasjonskvinnene, fordi det var så få av de som kom seg i jobb, og de ble aldri ordentlig kjent med nordmenn og de norske kulturkodeksene.

Endring i en innvandringsgenerasjon

Situasjonen nå er helt annerledes. Forskning har også vist at norsk-pakistanske kvinner på en generasjon har gått i større grad vekk fra husmorrollen, og jobber og tar høyere utdanning.

– Å bli selvforsørgede og få seg en utdanning er blitt viktigere enn noensinne. Jenter og kvinner har skjønt at dette er deres inngangsport til muligheter i det norske samfunnet. For et par tiår tilbake fantes det ikke engang tallmateriale på pakistanskfødte innvandrerkvinners jobbdeltakelse.

Fortsatt mange på deltidsstilling

Statistikk lagt frem under konferansen viser samtidig også at mange minoritetsgrupper fortsatt har en vei å gå før en jobblikestilling og selvforsørgelsesevne på lik linje med resten av kvinnebefolkningen.

– Jobb er fortsatt i stor grad inngangsporten til det norske samfunnet i dag, påpekte Hanne Kavli, seniorforsker i Fafo under konferansen.

Samtidig påpekte hun en annen form for jobbtidsklemme som rammer særlig ikke-vestlige innvandrerkvinner i dag. Ofte tar man andre hensyn i balansen mellom jobbliv og familieliv, noe som gjør at de ender opp i jobber med stabil deltid.

Fafo-tall fra 2009 viste blant annet at kvinner med vietnamesisk innvandrerbakgrunn hadde 46 prosent jobbdeltakelse i deltidsstilling, med pakistanske innvandrerkvinner på 43 prosent, iranske på 39, somaliske på 36 og irakiske på 33 prosent.

– Kvinner vi intervjuet hadde lite kjennskap til regler, var ofte avhengige av en god sjefsrelasjon og hadde ikke en optimal jobbsituasjon.