Skoleopptak med karakterer skaper mest ulikhet

Hvis målet er å unngå segregering av videregående elever, er loddtrekning best, viser ny analyse gjort av OsloMet-forskere (Foto: Illustrasjon).
Foto:Scanstockphoto
Loddtrekning kan være beste metode for å gi elever plass på videregående skole i Oslo, viser ny forskning.
0Shares

Forskere ved OsloMet testet ulike inntaksmodeller for videregående elever i Oslo. Analysen viser at karakterbasert opptak gir lavest andel elever som får innfridd sitt førsteønske og størst segregering, melder velferd.no.

Loddtrekning, derimot, gir en mer mangfoldig elevsammensetning på skolene.

– Det er ikke opplagt hvilken modell som er best. Hvis målet er å unngå segregering, er loddtrekning best. Hvis målet er å innfri førsteønsker, er modellen som prioriterer førsteønsket best, sier Håvard Helland ved OsloMet, som er en av forskerne bak rapporten.

Sterke skiller

Elevopptaker for videregående skole i Oslo viser stor segregering mellom flinke og mindre flinke elever. Elever blir også skilt mellom skolene utfra innvandrerbakgrunn og sosial bakgrunn.

Bosettings-segregringen i Oslo er også sterkere enn i de andre norske byene.

– Tidligere hadde man i Oslo et opptak som delvis baserte seg på bosted. Det reduserte ikke segregeringen nevneverdig, forteller Helland.

– Hvis målet er å unngå segregering, er karakterbasert inntak uheldigst, sier han videre.

Inntak som køordning

Olga Serediak og Håvard Helland ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet har på oppdrag fra inntaksutvalget testet fem modeller for opptak.

Forskerne har testet modeller som går ut på karakterbasert loddtrekning, kvotering av søkere med svake karakterer, prioritering av søkernes førsteønske og loddtrekning kombinert med karakterbasert inntak.

– Inntaksmodellen kan forstås som et køordningssystem som styrer hvem som får velge skole først. For eksempel, ifølge karakterbasert inntak, er det de med best karakterer som får velge først, mens ved loddtrekning er det tilfeldig hvilken søknad som blir behandlet først, forklarer Serediak til velferd.no.