Foreløpig ingen plan om å evakuere barna fra flyktningleir i Hellas

Regjeringen bidrar med penger og ønsker bedre europeisk samarbeid, og derigjennom hjelpe flyktningene i Hellas.
Foto: Pixaby
Den eneste langsiktige løsningen på situasjonen i Hellas er et bredt europeisk samarbeid, mener utenriksminister Ine Eriksen Sørieide. Eventuelle relokaliseringstiltak må også inntil videre ses i sammenheng med den pågående covid-19 situasjonen, mener hun.
Majoran Vivekananthan
Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar til Masud Gharahkhani (Ap) om hva regjeringen gjør for å sikre at de sårbare flyktningene i overfylte leire i Hellas ikke blir glemt av verdenssamfunnet nå i disse tider preget av krise i Norge og verden.

– Regjeringen følger diskusjonen om relokalisering i EU og vurderer henvendelsen vi har mottatt fra tyske myndigheter og Europakommisjonen vedrørende relokalisering av enslige mindreårige fra Hellas. Den eneste langsiktige løsningen på situasjonen i Hellas er et bredt europeisk samarbeid. Det er regjeringens mål, svarer Eriksen.

Eventuelle relokaliseringstiltak må også inntil videre ses i sammenheng med den pågående covid-19 situasjonen, som krever mye kapasitet og store ressurser, både i Norge og i andre land.

Fra 2012-2024 vil Norge gjennom EØS-midlene ha bidratt med totalt 57 millioner euro til håndtering av asylsøkere og migranter i Hellas. Norske midler går dels til greske myndigheter, og dels til internasjonale organisasjoner som UNHCR, IOM og Flyktninghjelpen. En stor del av den norske støtten går til sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere.

EØS-midlene går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn. Det er to asyl – og migrasjonsprogrammer i Hellas. Ett er styrt av greske myndigheter og ett av giverne.–

– Som en del av det giverstyrte programmet er det blitt utlyst midler til oppretting og drift av om lag 300 mottaksplasser for enslige mindreårige og andre sårbare grupper i regi av sivilsamfunnsorganisasjoner. Det tas sikte på at disse kan etableres i løpet av andre halvår 2020. Norske EØS-midler er imidlertid ikke øremerket for spesifikke områder i Hellas, slik som leirene på øyene. Midlene er bundet opp i langsiktige programmer og kan ikke omfordeles på kort sikt, sier Søreide.

– Regjeringen styrker den humanitære innsatsen ved å sette av mer penger og gi større handlingsrom til de humanitære organisasjonene, slik at de bedre kan respondere raskt og med riktige tiltak på de direkte og indirekte konsekvensene av pandemien. Det gjelder for alle landsituasjoner.