Nordiske politikere vil måle hvordan det står til med integreringen av innvandrere i de nordiske landene og finne ut hvem som er best og verst i klassen.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
Kartleggingen skal skje gjennom et integreringsbarometer som spesielt vektlegger innvandrernes yrkesdeltakelse, språkkunnskaper, samfunnsdeltakelse og likestilling, skriver NTB
– Barometrene vil synliggjøre hva de forskjellige landene lykkes og ikke lykkes med. Jeg tror det vil motivere dem til å jobbe enda mer med integrering, sier nestleder i velferdsutvalget i Nordisk Råd, Sonja Mandt.
Ingen typisk “innvandrerregnskap”
Forslaget om et integreringsbarometer baserer seg på erfaringene fra København kommune. I april i år laget København et integrasjonsbarometer som hvert år skal oppdateres.
Å måle integreringen er et svar på det politiske kravet om å lage innvandrerregnskap, ifølge Mandt.
– I motsetning til bare å fokusere på hva innvandringen koster samfunnet, er integreringsbarometrene et positivt tiltak for at vi skal ha noe å strekke oss etter, sier hun til NTB.
Handler om vilje
Mangfoldige Meninger-kommentator Mert Akin er imidlertid ikke like imponert. Samme type benchmarking begrunner hvorfor andre land lykkes bedre enn Norge i både integrering og flerkulturell politikk.
– Jeg sitter med inntrykket om at når det norske integrerings- og innvandringsbyråkratiet kommer på at de ikke klarer internasjonale standarder, så prøver de å komme opp med nye målestokker, sier han til utrop.no.
Lavt nordisk score
Akin viser til forskning hos Queen University som er basert på flerkulturell politikk i 21 vestlige demokratier, samt MIPEX-rapporten (Migrant Integration Policy Index). Sistnevnte ble utgitt i mars og gav Norge blandet karakter.
– Her er Norge langt fra de aller beste på feltet. Når det gjelder disse to kildene som bruker faktisk mange gyldige dimensjoner i sin forskning scorer også Denmark veldig dårlig på både integrering og praktisk integreringspolitikk.
Er diskusjonen på et for lavt nivå tror du?
– Å sette nye målestokk basert på København kommunes initiativ mangler ikke bare internasjonal vinkel, men vektlegger kriterium som gir et begrenset grep til å rette opp problemstillingene. Vi vet fra tidligere debatter i Norge at hver gang disse emnene (om yrkesdeltakelse, språkkunnskaper, samfunnsdeltakelse og likestilling) diskuteres, så blir konklusjonene ofte at der er noe feil med innvandrere, ikke med majoriteten, samfunnet eller regelverket.