Foto: isf.no
Hvilke forventninger har innbyggerne i Oslo til at det offentlige legger til rette for tros- og livssynsrelaterte preferanser og ønsker på sykehjem, i skole og på andre arenaer? En ny ISF-rapport presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om disse spørsmålene.
I alt 2787 personer har besvart undersøkelsen, som blant annet inneholdt spørsmål om tilrettelegging for matpraksiser, bønn og deltakelse i religiøse ritualer.
– På noen områder forventer et flertall av befolkningen offentlig tilrettelegging, mens det i andre spørsmål er et lite mindretall med slik forventning. Samtidig ser vi noen tydelige mønstre, hvor blant annet kvinner og de yngre i større grad forventer at det offentlige legger til rette for denne typen aktivitet og tilpasning, sier forsker Daniel Arnesen via en pressemelding.
Arnesen har skrevet rapporten sammen med kollega Vibeke Wøien Hansen, på oppdrag fra Tros- og livssynsutvalget i Oslo.
Forventer tilpasset mat
60 prosent av de spurte svarer at de forventer at offentlige instanser tar hensyn til sykehjemsbeboeres særskilte matpraksiser som følger av tro eller religiøs tradisjon. Noe overraskende forventer mer enn to tredeler av humanister/humanetikere slik tilrettelegging, mens blant de ulike religiøse gruppene er tallet rundt 55 prosent.
– Blant kvinner forventer to tredeler slik tilrettelegging av matserveringen, mens halvparten av mennene gjør det. Når vi sammenligner de ulike aldersgruppene, er det nesten dobbelt så mange av dem under 30 år som forventer slik tilrettelegging som blant dem over 60 år, utdyper Arnesen.
44 prosent har en forventning om at offentlige instanser formidler kontakt til noen de kan snakke med om «de store spørsmålene i livet». Litt flere forventer at sykehjemmet legger til rette for deltakelse i ritualer i regi av tros- eller livssynssamfunn, mens noen færre (36 prosent) forventer at det legges til rette for samlinger med forankring i tros- eller livssynssamfunn på sykehjemmet.
Religiøs tilrettelegging på skolen
Nå det gjelder skolen, svarer litt mer enn en tredel at de forventer at det legges til rette for at elever kan delta i gudstjenester i regi av Den norske kirke i skoletiden. Like mange forventer at det tilrettelegges for at elever kan bruke skolens lokaler til bønn i friminuttene.
– Det er imidlertid ikke mer enn 15 prosent som forventer at skolen formidler invitasjoner fra trossamfunn til religiøse samlinger utenfor skoletiden, forteller Arnesen.
Som tilfellet var på spørsmålene om sykehjem, var det flest som forventet at skolen skulle ta hensyn til matpraksiser som skyldes tro eller religiøs tradisjon, hvor 56 prosent svarte dette. 43 prosent forventer at skolen tar hensyn til elevers fastetider.
Flest religiøse er kristne
Statistikk fra Oslo kommune viser at 71 prosent av innbyggerne er medlem i et tros- eller livssynssamfunn, hvor flertallet av disse har medlemskap i Den norske kirke, og gjenspeiles blant undersøkelsens respondenter, hvor utvalget riktignok er begrenset til de som er 18 år og eldre.
Blant respondentene identifiserer en tredel seg som kristne. 19 prosent sa at de er ateister, ni prosent er humanister/humanetikere, rundt fire prosent identifiserte seg som muslimer, mens mindre enn én prosent sa at de har henholdsvis jødisk, hinduistisk eller buddhistisk tro.
– Blant annet muslimer ser ut til å være underrepresentert i utvalget, og vi vet at personer med minoritetsbakgrunn i mindre grad enn resten av befolkningen svarer på slike undersøkelser. I fremtiden kan det være interessert å utdype funnene i denne undersøkelsen med intervjuer av minoritetsgrupper, sier Arnesen.
