Forskning: Terrorangrep kan øke tilliten vår til hverandre

22. juli-angrepene på Utøya og Regjeringskvartalet hadde en tillitsvekkende effekt, viser ny forskning. Liknende funn ble gjort også andre steder i Europa.
Foto:Claudio Castello
Nylig avsluttet ISF-prosjekt har undersøkt hvordan terror og terrortrusler påvirker følelsen av frykt og tillit i samfunnet.
24Shares

Et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråds SAMRISK-program har en gruppe ISF-forskere sammen med internasjonale kolleger studert hvordan terror og terrortrusler påvirker følelsen av frykt og tillit i fem ulike samfunn: Norge, USA, Finland, Spania og Frankrike.

Forskerne har gjennomført store spørreundersøkelser i alle landene i perioden 2015 til 2017.

– Hvert terrorangrep har sin egen historie og sine unike omstendigheter, men forskningen vår viser noen interessante tendenser på tvers av land, sier forskningsleder Kari Steen-Johnsen, som har ledet prosjekte, til samfunnsforskning.no.

Tillit som er urokkelig

Et av funnene fra undersøkelsen viste at andelen av befolkningen som sa seg enig i påstanden «folk flest er til å stole på» økte betydelig fra april til august i 2011 etter terrorangrepet i Norge.

Samtidig gikk den allerede høye tilliten til politiet, Stortinget og regjeringen ytterligere opp.

– Dette er imidlertid ikke unikt for Norge. En lignende utvikling skjedde blant annet etter 9/11-angrepene i USA i 2001, etter Charlie Hebdo-attentatet i Paris i 2015 og etter angrepet i Barcelona i 2017. Men det er ingen automatikk i dette. Etter Nice-angrepet i 2016, som var det tredje store angrepet i Frankrike på halvannet år, hadde befolkningen svært lav tillit til myndighetene, spesielt til evnen til å forhindre nye angrep, utdyper Steen-Johnsen.

Samfunnsoppbyggende rolle

Forskeren mener også mediene har inntatt en samfunnsoppbyggende rolle etter et terrorangrep.

– Europeiske medier fremstilte for eksempel i stor grad angrepet mot Charlie Hebdo som et angrep på ytringsfriheten, og i mindre grad som relevant for innvandringsdebatten. Våre undersøkelser viser at jo mer europeere fulgte tv-nyheter etter dette angrepet, jo mindre negative ble de til innvandring. En mulig tolkning er at mediedekningen modererte konsekvensene av angrepet for holdninger til innvandring.