I samtaler med UD

Fornøyde Afghanistan-venner etter møte hos UD: (fra venstre) Walid Jurmy fra Afghansk Ungdomsforening, Christian Clementsen fra Norges Fredsråd, Jawid Kohnadi fra Nansenskolen og Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomitéen.
Foto: Claudio Castello
Norsk-afghanerne og andre tilknyttede vil ha sterkere innflytelse på Norges exit-strategi i Afghanistan. 
0Shares

I dag var representanter for ulike miljøer som står Afghanistan nært på besøk hos Utenriksdepartementet (UD) og i samtaler med statssekretær Torgeir Larsen. 

Christian Clementsen fra Norges Fredsråd sier møtet har vært viktig å få til i henhold til Norges og NATOs fullstendige militære tilbaketrekning fra landet om to år.

– 30. september samlet vi på Fredshuset i Oslo en rekke afghanske ungdommer, afghanske organisasjoner, bistandsaktører og politiske aktører for å diskutere våre forventninger til norske myndigheter i Norges videre engasjement ovenfor Afghanistan i tiden før og etter 2014, da som sivilsamfunn, sier han til utrop.no. 

Viktig at afghanerne blir hørt 

Fra diskusjonene på seminaret utarbeidet alle organisasjonene som representerte UD i dag sine forventninger i en sekspunktsplan, som ble overrakt statssekretæren. For alle parter er det viktig at sivilsamfunnet og særlig afghanerne selv er med på prosessen i hvordan Afghanistan bør bygges opp i tiden framover.

– Her handler det om afghanernes fremtid, og om hvordan vi som er her i Norge kan påvirke det fremtidige sivile samarbeidet mellom våre to land, sier Jawid Kohnadi medlem i fagrådet ved Nansenskolen.

Konstruktiv idéutveksling

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomitéen syntes at møtet med statsråden hos UD bar preg av fruktig samarbeid.

– Vi har jo som samlet organisasjonsblokk vår idé og departementet har sin idé om hva som er “best Afghanistan-strategi”. For oss er det viktig å bli hørt, og at norsk-afghaneres kompetanse og syn på saken blir vurdert. Vi ser det som svært viktig å få i gang en dialog mellom myndighetene og de afghanske miljøene i Norge og at de får en mulighet til å fremme synspunktene sine i en sak som i høyeste grad angår denne gruppen.

Innebærer en slik dialog også å inkludere offisielle afghanske representanter i Norge, deriblant ambassaden?

– Jeg vil velge å tro at de har sin egen dialog, i kraft av sin posisjon, påpeker hun.

Ressursfokus

Nasrin Naimy fra Afghansk Studentersamfunn hevder norske myndigheter må se på de unge med afghansk bakgrunn som en ressurs.

– En av Afghanistans største problemer er mangelen på høyt utdannede unge som kan aktivt påvirke sitt lands fremtid. Her er det derfor viktig at man kommer i kontakt med de unge i diasporaene, blant annet studentorganisasjonene. Vi trenger et samarbeidsplass for utveksling av kunnskap og kompetanse. 

Walid Jurmy, som representerer Afghansk Ungdomsforening, sier flere er klar til å reise for å hjelpe landet på fote igjen.

– Gjenoppbyggingen av landet er nødvendig, og da må Norge være beredt på å bruke afghanerne i langt større grad enn det som har vært tilfellet hittil. Hendelsene i Afghanistan påvirker oss som er igjen her, påpeker han.