– Frivilligheten skaper integrering

Queendoms Asta Busingye Lydersen var årets konferansier, samtidig som hun underholdt med afroinspirerte toner.
Foto: Claudio Castello
Quuendom underholdt på årets konferanse for frivillige organisasjoner. – Organisasjonene bør ha som mål å ha minst en minoritetsorganisasjon som partner, sa generalsekretær i Frivillighet Norge, Birgitte Brekke.
0Shares

Utfordringen hun kom med under årets Inkluderingskonferanse i regi av Frivillighet Norge, gjaldt også minoritetsorganisasjonene.

– Vi trenger også at de kommer inn på banen og at de selv oppsøker de “typisk norske” organisasjonene. For ofte kan fellesinteresser krysse over skillelinjene, påpekte Brekke.

Arrangementet ble avholdt i midten av november på Lørenskog Hus. Før selve programmet  underholdt Asta Busingye Lydersen og Monica Ifejilika fra artistkollektivet Queendom deltagerne med heftige afrorytmer. 

– Tradisjonell norsk organisasjonsliv og minoritetsorganisasjonene bør samarbeide oftere, og på like vilkår, var tonen fra generalsekretær for Frivillighet Norge, Birgitte Brekke.
Foto : Claudio Castello

Frivilligheten er en spydspiss i det norske samfunnet som også burde komme innflytterne til gode.

Spydspiss i samfunnet
Årets konferanse ble lagt til i Lørenskog på bakgrunn av at kommunen, som resten av Akershus fylke, opplever en sterk folkevekst og innvandring. Konferansedeltakerne representerte lokale lag og foreninger fra Romerike, Eidsvoll, Nittedal, Ås, Vestby, Asker og Bærum – i tillegg til Oslo.

I sin tale framhevet fylkesordfører Nils Aage Jegstad de frivillige organisasjonenes betydning for levende lokalsamfunn i et stadig mer flerkulturelt fylke.

– Frivilligheten er en spydspiss i det norske samfunnet som også burde komme innflytterne til gode. Vi ser at det er viktig å tilrettelegge i forhold til språk og kultur. Samhandling mellom både det tradisjonelle norske organisasjonslivet og minoritetsorganisasjonene er viktig. Vi ser at innflyttere og innvandrere som er aktive i frivillig sektor også tenderer til å være mer samfunnsengasjerte og produktive, sa han til de fremmøtte.

Historiske utfordringer
Brekke viste også til at selv for norske organisasjoner har ikke samarbeid vært regelen.

– Tankegangen var ofte preget av frykt for at samarbeid kunne gå utover slagkraft og profilering. Heldigvis begynte dette å endre seg fra og med slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Tilsammen er det over 1000 minoritetsorganisasjoner på landsbasis. Brekke hevdet samarbeid også handler om å nå ut til nye grupper som de tradisjonelle norske organisasjonene vanligvis ikke kommer i kontakt med.

– Vi må kunne se bort fra båser og stempler, tenke nytt og regne minoritetsorganisasjonene som relevante partnere. 

Terskelsenkning
Statssekretær Mina Gerhardsen (Ap) påpekte i sin tale at det å stille opp for andre styrke fellesskapsfølelsen, uansett bakgrunn.

– Her handler det om en svært viktig utfordring, nemlig å sikre alles deltagelse i samfunnet. At alles, ikke bare ressurssterkes stemmer skal bli hørt. En slik terskelsenkning er viktig, og kan fungere for oss alle som en slags “kulturell tolketjeneste”, mente Gerhardsen.

Solskinnshistoriene
At likeverdig samarbeid kan bære frukter, ble også påpekt under konferansen. Blant annet fremhevet man samarbeidet mellom LIN (Likestilling, Integering og Nettverk) og Den norske turforeningen, som har turkvelder for ikke-vestlige innvandrere fra Oslos østkant.

I plenumssesjonen ble vi også kjent med eritreeren Thewadros Woldesellasie Weldemariame, populært kalt for Teddy blant lagkompiser i Namsos Dartklubb.

Teddy kom som flyktning for åtte år siden, og havnet den nord-trønderske småbyen. Hjemme i Eritrea var dart hans store lidenskap, og det var gjennom denne interessen og hjelpen fra en frivillig organisasjon som banet veien for at han skulle bli kjent med lokalmiljøet.

– Jeg vil si at jeg har blitt integrert i Norge gjennom dartsporten, sa han med et smil.

Første kontakt skjedde gjennom en lokal velforening og en journalist som viste Thewadros, tross manglende norskkunnskaper, veien til den lokale dartklubben.

– Heldigvis skulle Namsos arrangere Norgescup samme helg. Jeg fikk hjelp til å kontakte klubbelederen, som tok meg imot med åpne armer. Vi har regelmessige spillekvelder, og jeg er glad over å ha blitt kjent med så mange i lokalmiljøet, sier han.