- Hevder gresk politi bruker migranter som uoffisiell grensestyrke - 16.04.2026
- Kjærlighet i kosmisk form - 15.04.2026
- – EU snakker om antirasisme, men ignorerer egen migrasjonspolitikk - 14.04.2026
Greske myndigheter over flere år har brukt migranter som en uoffisiell styrke langs grensen mot Tyrkia, ifølge BBC.
Ifølge rapportene skal disse gruppene ha operert maskert og med makt, og blitt brukt til å presse asylsøkere tilbake over grensen.
«Grensestyrken» får betalt i kontanter og mobiltelefoner. Greske grensepolitifolk bekrefter praksisen overfor avisen:
– Alle vi soldater, politibetjenter eller Frontex-betjenter (journ. anm. EUs grensebyrå) som tjenestegjør her i grenseovergang Evros kjenner til dette.
Utsatt for vold
Vitneforklaringer peker på alvorlige overgrep. Migranter skal ha blitt utsatt for vold, ran og tvang under operasjonene. I enkelte tilfeller hevdes det også at kvinner er blitt utsatt for seksuelle overgrep.
To migranter og en tidligere «grensevakt» fortalte BBC om hvordan de opplevde ekstrem vold fra både uoffsiell grensestyrke og gresk politi. En kvinnelig migrant som ble tvunget tilbake til Tyrkia hevdet to maskerte menn krevde at hun skulle gi fra seg telefonen før hun ble kjørt til grensen.
– Mennene slo oss og tok alt vi hadde, forteller en av kildene i etterforskningen.
Ulovlige «pushbacks»
Hellas omtales som en port inn til Europa. I 2024 søkte rundt 73.000 personer asyl i landet, og totalt oppholder over 160.000 flyktninger og asylsøkere seg der.
For titusenvis av flyktninger er landet samtidig også blitt et sted preget av usikkerhet, harde tiltak og kritikk for menneskerettighetsbrudd, som å presse folk over grensen. Praksisen med såkalte «pushbacks» er omstridt og regnes som brudd på internasjonal rett.
Flere menneskerettighetsorganisasjoner har i flere år advart mot lignende hendelser ved Europas yttergrenser.
Uvitende
Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis har fortalt BBC at han er «fullstendig uvitende» om påstandene. Frontex avviser også alle antydninger om at de lukker øynene for menneskerettsbrudd, og sier de bidrar til å sikre lovlig grensesikring.
Flyktninger i Hellas har rett til bolig, helsehjelp og arbeid. I praksis er situasjonen ofte en annen. Rapporter beskriver overfylte mottak, dårlige leveforhold og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester.
Grekerne har den siste tiden tatt en stadig hardere linje i håndteringen av migrasjon. Tidligere i år begynte grekerne å samarbeide med fire andre europeiske land for å opprette deportasjonssentre i tredjeland i Afrika. Myndighetene forsvarer den strenge linjen, og viser til behovet for å kontrollere migrasjon og beskytte grensene.
