Etiopiernes søksmål avvist av Høyesterett

En stor del av etioperne i Norge som har søkt asyl har jobbet politisk mot myndighetene, og sier de frykter for livet sitt hvis de sendes tilbake. Utlendingsdirektoratet avviser imidlertid dette, og sier situasjonen ikke er så ille som folk vil ha det til.
Foto: Andres Vargas
De 450 etiopiske asylsøkerne som for en tid tilbake saksøkte staten, har fått saken sin avvist av Høyesterett. Nå tar de saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
0Shares

Omtrent 450 etiopiske asylsøkere som har fått et utvisningsvedtak mot seg, saksøkte i vår staten fordi de mente returavtalen som Norge hadde inngått med Etiopia, er lovstridig. Girum Zeleke ved Universitetet i Stavanger har engasjert seg i saken.

– Saken har vært i Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og senest nå i Høyesterett. Det at Høyesterett avviser saken, er nokså spesielt. Vanligvis vinner man, får forlik, eller taper. Men i dette tilfellet har Høyesterett avvist muligheten til i det hele tatt å prøve saken, sier han.

Tar saken videre
Artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen sier at alle skal ha adgang til å forsvare seg. Saken til etiopierne vil derfor sendes til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å prøve om norsk Høyesteretts avvisning er gyldig i henhold til menneskerettighetene. I mellomtiden vil man be om en midlertidig forføyning, altså at ingen sendes ut av Norge før saken er prøvd i  menneskerettighetsdomstolen. 

Grov tortur og mishandling forekommer. Pisking med ståltråd og ledninger og trusler om å bli hiv-infisert, er noen av metodene som brukes. – Landinfo om fengslene i Etiopia

– Én ting er at man nektes opphold på tross av at man risikerer en farlig situasjon ved retur, en annen ting er at man nektes muligheten til å prøve saken sin i rettssystemet, sier Zeleke.

Girum Zeleke.
Foto : UiS

Etiopiske agenter i Norge
Zeleke forteller at de etiopiske asylsøkerne frykter hva som vil skje dersom de returneres. Etiopiske agenter informerer regjeringen om hva etiopiere her i Norge foretar seg, forteller han.

– PST og Landinfo har informert UDI og UNE om at det er stor aktivitet hos den etiopiske ambassaden i Stockholm. Ambassaden følger med på etiopiere i Norge og kartlegger deres aktiviteter. Agentene er vanligvis politiske flyktninger selv, og disse får påfallende nok nesten alltid opphold, i og med at de har tilgang til originaldokumenter og andre former for “bevis” på at de har blitt politisk forfulgt, sier Zeleke.

Utrop har fått tilgang til dokumenter fra UDI som bekrefter at etiopiske myndigheter følger med.

– Det er også eksempler på at folk som har bodd på asylmottak, har “forsvunnet”. Siden har de dukket opp i offisielle delegasjoner fra Etiopia. Dette er åpenbart personer som har jobbet som agenter for den etiopiske regjeringen. De fleste etiopiske asylsøkere har ikke nettverk eller kunnskap om norske medier som er tilstrekkelig til å formidle at denne typen ting skjer. De føler seg maktesløse, sier Zeleke.

Tar ikke hensyn til fengselsforhold
Myndighetene i Norge ber vanligvis om råd om fengselsforholdene før de utviser noen som står i fare for å fengsles i hjemlandet. Men i dette tilfellet har ikke myndighetene tatt hensyn til rapporter om forholdene og opprettholder vedtaket om utvisning. Landinfo er et kontor som blant annet forsyner UDI med detaljert informasjon om forholdene i land der asylsøkere kommer fra. Landinfos nyeste informasjon om fengselsforholdene i Etiopia viser med all mulig tydelighet at forholdene er graverende, både for politiske fanger og andre.

– Landinfos kilder beskriver forholdene i fengslene som meget kritikkverdige. Grov tortur og mishandling forekommer. Pisking med ståltråd og ledninger og trusler om å bli hiv-infisert, er noen av metodene som brukes. Fengslene er overfylt, og det er mangel på mat, vann og legebehandling, heter det i rapporten.

På mottak i 12 år
Zeleke påpeker at situasjonen for de 450 som skal tvangsretureres, er meget vanskelig også her i Norge.

– De aller fleste bor på asylmottak. De som har vært her lengst, har bodd på asylmottak i 12-13 år. I begynnelsen var en del av disse ureturnerbare, deretter har sakene blitt anket og satt på vent under behandlingen.

Det betyr at norske myndigheter bruker vedtak som var gyldig for opptil 12 år siden for å utvise folk i dag. Mange har ifølge Zeleke i mellomtiden vært politiske aktivister her i Norge, har politiske blogger og er medlemmer i politiske organisasjoner som er forbudt i Etiopia og stemplet som terroristorganisasjoner av det etiopiske regimet. Så å si alle de voksne er medlemmer i slike organisasjoner. Mange har også deltatt i politiske demonstrasjoner mot regimet her i Norge. Her kan de observeres av regimets agenter.