Utrop har intervjuet partiene om deres innvandrings- og integreringspolitikk

Dette vil de gjøre i regjering

 
Foto: Justisdepartementet
I dagene fram mot valget presenterer Utrop ti innvandringspolitiske punkter de forskjellige partiene vil gjennomføre om de kommer til makten etter valget. Først ut er det største regjeringspartiet, Ap.

Vi nærmer oss med stormskritt det som kan bli et av de mest spennende valgene i nyere tid. Per dags dato er det vanskelig å spå om valgresultatet og hvilken koalisjon eller hvilket parti som vil styre landet de neste fire årene. Én ting er derimot helt sikker; innvandringspolitikk vil være like aktuelt nå som før, om ikke mer. Utrop har invitert alle partiene på Stortinget til å komme med sine ti innvandringspolitiske punkter som de vil gjennomføre om de kommer i regjering.

Arbeiderpartiet (Ap):

 
Foto : Justisdepartementet

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i år 14 innvandringspolitiske punkter. Pål Lønseth, statssekretær i Justis-  og Beredskapsdepartementet presenterer de ti første.  

1. Støtte FNs høykommissær for flyktningers arbeid for å sikre og fremme flyktningers rettigheter.

Lønseth: Vi vil støtte opp under det viktige arbeidet FNs høykommissær for flyktninger gjør i nærområdet der flykninger faktisk befinner seg. Det er både en moralsk og sikkerhetspolitisk riktig ting å gjøre. Kontrollerer man ikke flykningssituasjonen så danner man grobunn for konflikter, som igjen har betydning for norske interesser og  sikkerhetssituasjonen i de områdene det gjelder.

2. Bidra til en større internasjonal innsats for internt fordrevne flyktninger.

Lønseth: Det handler om et ønske om å bedre og roe ned situasjonen rundt oss, men det har også et sikkerhetsaspekt ved seg. Hvis man i et land har mange interne fordreven flykninger så påvirker det sikkerhetssituasjonen.

3. Øke antallet kvoteflyktninger til minst 1500 i året.

Lønseth: Kvoteflyktning er de mest sårbare flykningene. De har ingen muligheter til å komme seg til Norge for egen maskin. Jeg har selv vært i leire og møtt flykninger der som sitter der på sitt førtiende år. Det er viktig for oss å ta vår del av ansvaret. 

4. Redusere antallet illegale innvandrere gjennom flere returavtaler og flere ressurser til politiet.

Lønseth: Vi kan ikke ha det slik at et avslag eller godkjenning av asylsøknaden ikke har noe annen konsekvens enn om man for integreringshjelp eller ikke, derfor er det viktig å styrke arbeidet med retur. Vi har ca. 30 returavtaler hvorav 20 er kommet på plass de siste årene.

5. Styrke saksbehandlingskapasiteten og redusere saksbehandlingstiden hos UDI.

Lønseth: Vi har sett at det har vært alt for lang saksbehandlingstid hos UDI. Ikke bare innenfor asylkategorien men også innenfor andre områder som for eksempel familiegjenforening. Dette er ikke ønskelig og vi har ambisjoner om at innen 2015 skal saksbehandlingen på asylsøknader være på maks 1 år fra søknad sendes inn til endelig avgjørelse hos UNE. Vi har satt i gang tiltak som har fått ned tiden, men det er et arbeid vi vil forsetter med. 

6. Bedre samarbeidet med kommunene om etablering av asylmottak, og styrke kompetansen i mottakene.

Lønseth: Vi er opptatt av å få flere kommunale aktører til å drive mottak for vi ser på det som en viktig del av integreringssiden. 

7. Sørge for at au pair-ordningen bidrar til kulturutveksling, og ikke bidrar til sosial dumping av arbeidskraft.

Lønseth: Det har vært en utfordring med sosial dumping rundt ordningen med au pair. Derfor endret vi regelverk, men vi er tydelig på at om ikke tiltakene hjelper så må vi evaluere hele ordningen. Det er ikke fremmed for meg å legge ned ordningen som konsekvens.

8. Enslige mindreårige asylsøkere skal få et omsorgstilbud gjennom barnevernet som gir trygghet og stabilitet for det enkelte barn mens de er i Norge.

Lønseth: I dag er de yngste asylsøkerne under 15 år bosatt i mottak som er drevet av barnevernet. De mellom 15 år og 18 år settes i mottak som UDI har ansvaret for. Vi vil at alle under 18 år skal være bosatt i mottak drevet av barnevernet. Denne gruppen er ikke ensartet, mange har traumer og trenger voksen hjelp og omsorg, mens andre har ikke det behovet. Det som er viktig da er at barnevernet er i kontakt med alle i gruppen for å hjelpe de barna som trenger det.

9. Legge til rette for økt arbeidsinnvandring.

Lønseth: Arbeidsinnvandring er en viktig del av vår velstand,  uten den så hadde ikke vi vært der vi er i dag. Det er antatt at det blir ytterligere behov blant norske virksomheter for arbeidsinnvandrere og det er derfor viktig at det legges godt til rette for det. 

10. Satse på økt rekruttering av hjelpeverger som skal bistå enslige mindreårige asylsøkere.

Lønseth: Vergemålsreformen, som trådde i kraft nylig, skal styrke vergene betydelig slik at de kan gjøre en god jobb for de enslige mindreårige asylsøkeren her. Dette punktet er et ledd i det arbeide.

Fakta om Stortingsvalget 2013

Stortingsvalget 2013 er det ordinære riksvalget i Norge med valg av representanter til Stortinget for perioden 2013–2017. Samtidig med stortingsvalget i 2013 blir også sametingsvalget arrangert.

Valgene finner sted mandag 9. september. Over 3,6 millioner nordmenn har stemmerett, og det skal velges i alt 169 representanter fordelt på Norges 19 fylker.

Ved valget stiller totalt 21 partier eller lister. 13 partier, inkludert de som er representert på Stortinget i 2009–13, stiller valglister i samtlige fylker. Totalt stiller 4 082 personer til valget, hvor 40,3 prosent av kandidatene og 27,5 prosent av listetoppene er kvinner. Som ved forrige valg er det mulig å forhåndsstemme, og en forsøksordning med stemmegivning over internett videreføres fra valget i 2011 i en del kommuner. 

Ved valget stiller totalt 21 partier eller lister. 13 partier, inkludert de som er representert på Stortinget i 2009–13, stiller valglister i samtlige fylker. Totalt stiller 4 082 personer til valget, hvor 40,3 prosent av kandidatene og 27,5 prosent av listetoppene er kvinner. Som ved forrige valg er det mulig å forhåndsstemme, og en forsøksordning med stemmegivning over internett videreføres fra valget i 2011 i en del kommuner. 

Følgende partier stiller lister i samtlige fylker: Arbeiderpartiet, De Kristne, Demokratene, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Piratpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.