Foto: Torunn Grymer
Færseths nyeste bok Fyrtårnet i øst handler om disse miljøene, og hvordan de alle forenes av et negativt syn på Vesten, vestlige eliter og globaliseringen.
Fyrtårnet i øst utgis av Humanist forlag, og sees som “verdifull for alle som følger utviklingen i ekstreme miljøer i Europa og USA, og hvordan ideer nå beveger seg på kryss og tvers mellom ulike miljøer”.
Vanskelig å utpeke grupper
Forfatteren ser det som vanskelig å snakke om bestemte grupper, siden det delvis går på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer.
– Vi snakker både om høyreekstreme grupper som Den Nordiske Motstandsbevegelsen og deler av alt-right-bevegelsen, mange europeiske høyrepopulistpartier og enkelte representanter for venstresida, samt om en del kristenkonservative. Det blir ekstra komplisert av at det i noen tilfeller kanskje også er pragmatisk motivert, altså at man får støtte i form av penger eller bare oppmerksomhet ved å samarbeide med russiske politikere og medier.
Krefter som ensretter
– Hvilke konspirasjoner er de mest vanlige?
– Generelt deler de ofte et konspiratorisk verdensbilde, der man mener at det finnes
krefter som prøver å homogenisere, altså ensrette verden. Og at Vesten og da særlig USA
er et verktøy for disse. Sammen med særlig George Soros og andre som støtter for
eksempel demokratibevegelser, og som de mener i virkeligheten handler om å
gjennomføre «regimeskifter» og slik øke sin egen makt.
Færseth mener verdensbildet passer inn i en russisk narrativ.
– Særlig går det på det å se seg som angrepet av krefter som vil ta kontroll over tidligere sovjetstater, inkludert Russland, og som bruker opposisjonelle som verktøy for dette. Eller i hvert fall fremstiller det slik, siden det er vanskelig for oss å si sikkert hva de tenker i Kreml.
Negativ syn på Vesten?
Forfatteren hevder at gruppene ikke nødvendigvis har et negativt syn på Vesten.
– Negativiteten handler om hvordan Vesten har utviklet seg i forhold til tradisjonelle verdier og identiteter, både når det gjelder religion og verdier, og befolkningsmessig med mer innvandring og akseptering av andre kulturer. Dermed blir man negative til EU og andre overnasjonale organisasjoner som man mener tvinger gjennom dette. Her er det også interessant at russiske ledere de gangene de har snakket om dette, heller ikke er anti-vestlige, men på en måte sier at det i dag er de som står for de tradisjonelle vestlige verdiene.
Så er det de som mener at særlig USA påtvinger andre verdier som demokrati
og menneskerettigheter, eller at dette egentlig handler om å øke sin egen makt, hevder Færseth.
– Selvsagt kan man mene mye om dette, men det er verdt å merke seg at mens dette er noe vi gjerne har forbundet med venstresida og folk som håper på en sosialistisk eller mer rettferdig utvikling i andre deler av verden hvis de bare får være i fred, så kommer det nå like ofte fra folk som befinner seg til høyre politisk, inkludert amerikanere som for eksempel Donald Trump. Altså fra folk som er mest opptatt av at hvert land skal få gjøre det som gagner dem selv og myndighetene der best.
Kulturkrig eskaleres
Forfatteren tror ikke utviklingen i USA, med tilsvarende radikalisering på høyre- og venstresiden, har mye å si.
– I dette tilfellet er jeg nok ikke så sikker på om radikalisering på venstresida er så viktig,
selv om for eksempel den russiske TV-kanalen RT (tidligere Russia Today) som sender på
engelsk, også har prøvd å eskalere «kulturkrigen».
Her er tanker om USA som styrt av en globalistisk innstilt dypstat sterk i slike miljøer.
– Ideen om at USA og resten av verden skal inn under internasjonale organisasjoner, som bruker innvandring og multikulturalisme til å bryte ned det man mener er en tradisjonelt «hvit» eller europeisk kultur, gjør at noen vender seg til Russland som en alliert. Så kommer selvsagt endringer i samfunnet knyttet til akseptering av andre kjønnsidentiteter og legninger inn for mange som er opptatt av å holde på tradisjonelle verdier, og som ser på Russland som en motstemme, fordi mens resten av verden blir mer liberale, vil Russland i stedet dyrke en kristen identitet og undertrykke LHBT-personer.
Valg kontra voldsutøvelse
Skillet mellom høyrepopulisme og mer ytterliggående ideologi trekker forfatteren slik:
– Grovt sett kan vi si at høyrepopulister vil endre samfunnet på lovlig vis, altså ved å vinne valg, og dermed vil beholde det demokratiske systemet. Selv om de nok i noen tilfeller har et litt annet syn på hva «folkestyre» vil si eller hvem «folket» er. «Folket» identifiseres ofte som de «opprinnelige», «etnisk europeiske» innbyggerne, og med den delen av folket som er enige med dem, mens andre lett blir mistenkeliggjort som del av en trussel.
– Høyreekstremister avviser derimot hele det bestående systemet og vil erstatte det med noe annet. Ofte med et mer organisk samfunn basert på folkefellesskap eller rasefellesskap, der det ikke er plass for dem som har annen bakgrunn eller står for noe annet.
Lite polarisering i Norge
– Hvordan vil norsk politikk påvirkes av mer radikalisering og konspirasjonstenkning i Vesten?
– Her er det vanskelig å svare sikkert, siden Norge er et samfunn med veldig høy
grad av tillit og forholdsvis lite politisk polarisering. I tillegg har vi en «oljesmurt» økonomi
som har gjort oss mindre sårbare for internasjonale kriser. Men det er klart at det også her
er en risiko for at man kan spille på motsetninger i det norske samfunnet, og kanskje også
fremme konspirasjonsteorier og negative holdninger om norske myndigheter og
tradisjonelle autoriteter i media og andre steder.
