Det må være lov i et liberalt demokrati å være fundamentalist, men det må også være lov å være bekymret når vi ser hvordan fundamentalisme fører til separatisme fra storsamfunnet, og i verste fall voldelig ekstremisme.
Foto: Unicef
Erfaringene med salafisme i Belgia og Frankrike gir grunn til å rope varsko om Islam Nets nye senter i Oslo. Vi må få full åpenhet om hvor de 60 millionene kommer fra skriver Vibeke Knoop Rachline og Sylo Taraku i dette innlegget.
Vibeke Knoop Rachline og Sylo Taraku
Latest posts by Vibeke Knoop Rachline og Sylo Taraku (see all)

     
Vibeke Knoop Rachline    Sylo Taraku

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har bedt om møte med justisministeren etter Filter Nyheters avsløring om Islam Nets store eiendomskjøp i Groruddalen i Oslo. Han har fått bekymringsmeldinger. Det er lett å forstå når vi kjenner erfaringene med salafisme fra blant annet Belgia og Frankrike.

Salafister forfekter det «rene» og «autentiske» islam fra profeten Mohammeds tid

Salafister forfekter det «rene» og «autentiske» islam fra profeten Mohammeds tid og de tre generasjonene etter ham, strippet for alle kulturelle tilpasninger, kontekstualiseringer eller rasjonelle tolkninger gjennom islams historie.

Det må presiseres at Islam Net ikke støtter terror, men deres dogmatiske form for islam og antidemokratiske holdninger (de er imot «menneskeskapte lover») kan likevel bidra videre til radikalisering.

Full åpenhet

Det første som må gjøres, er å få full åpenhet om de 60 millionene til eiendomskjøpet kommer fra. Organisasjonen kan ha skaffet overraskende mye penger gjennom frivillige bidrag, ettersom de har en hard kjerne av dedikerte medlemmer. Men 60 millioner tyder på hjelp fra en eller flere utenlandske aktører. Vi kan ikke sitte stille hvis fremmede makter eller andre aktører som ikke ønsker oss og vår samfunnsmodell vel, driver med infiltrering og skader vårt demokrati.

Islam Nets dogmatiske form for islam og antidemokratiske holdninger (de er imot «menneskeskapte lover») kan likevel bidra videre til radikalisering.

Det må være lov i et liberalt demokrati å være fundamentalist, men det må også være lov å være bekymret når vi ser hvordan fundamentalisme fører til separatisme fra storsamfunnet, og i verste fall voldelig ekstremisme.

Det er flere faktorer som bidrar til radikalisering, men uten salafi-jihadismen, den militante utgaven av salafismen, er det vanskelig å se for seg at Europa ville eksportert rundt 5 000 tusen jihadister til IS’ terrorregime i Syria og Irak fra 2014 og fram til i dag. Inkludert i dette er rundt 100 mennesker fra Norge. I samme tidsrom har islamistiske terrorister drept 395 mennesker på europeisk jord. Klok av skade tar Belgia og Frankrike grep. Ikke bare mot jihadistene, men også mot ideologien som skaper dem. Også mot finansieringen av fundamentalistiske moskeer og sentre fra utlandet. Har Norge og Sverige noe å lære av dem? 

Saudi-arabias fundamentalist-eksport

Saudi-Arabias eksport av sin fundamentalistiske versjon av islam, har en lang historie i Europa. Det begynte etter en brann 22. mai 1967 i kjelleren på et stormagasin midt i Brussel. Brannfolkene kom raskt til, men var maktesløse mot flammene. 251 mennesker døde.

Stormagasinet hadde akkurat arrangert en «amerikansk uke», og hadde mottatt trusler. Saken ble henlagt, men brannen var selvsagt traumatisk, og førte til en nærmest panikkartet frykt for attentater.

Noen dager senere var kong Feisal av Saudi-Arabia på offisielt besøk i landet. Han ble beveget av tragedien, og donerte mer enn 300 millioner dollar til ofrene. Som takk forærte kong Baudouin ham nøklene til den gamle orientalske paviljongen i Brussel. Der skulle det opprettes en moské og et islamsk kultursenter (CICB). På den måten ville man hedre den rause kongen, og samtidig fremme belgiske olje- og våpeninteresser i Saudi-Arabia.

James Woolsey hevdet i 2002 at Saudi-Arabia hadde brukt nær 70 milliarder dollar på eksport av sin form for salafisme

Slik fikk salafismen sitt første fotfeste i Belgia, i hjertet av Europa. Det ble ikke bare reist en ny, stor moské, men senteret dannet samtidig koranskoler og bokfhandlere. De valgte selv imamer og lærere.

Allerede i 1962 hadde kong Feisal dannet Den muslimske verdensligaen, offisielt for å «motvirke at kommunister og sosialister infiltrerte den islamske verdenen». Ligaen skulle støtte diasporamuslimer over hele verden, og bekjempe islams fiender. Europa-kontoret ble lagt til Brussel. I 1973 finansierte Saudi-Arabia opprettelsen av Islamic Council of Europe i London, for å koordinere dawa-aktiviteter i Europa. Dawa betyr å invitere til islam, altså misjonering. Det kan skje gjennom ulike aktiviteter, inkludert karismatiske forelesninger.

CIAs tidligere direktør James Woolsey hevdet i 2002 at Saudi-Arabia hadde brukt nær 70 milliarder dollar på eksport av sin form for salafisme, wahabbismen, siden 70-årene.

Byer i Belgia

Belgia ble spydspissen for denne religiøse ekspansjonismen. Radikaliseringen i Belgia førte senere til etableringen av organisasjonen Sharia4Belgium, en lignende gruppering som Profetens Ummah i Norge. De var åpne på at de ville islamisere Belgia. Parlamentet skulle erstattes med et sharia-råd og statsministeren med en kalif. Utro kvinner skulle steines, homoseksuelle henrettes og ikke-muslimer måtte enten konvertere til islam eller betale en egen skatt.

De fleste muslimer i Belgia var uenige i dette, men mange unge lot seg påvirke, enten av Sharia4Belgium eller andre islamister som rekrutterte dem direkte. Belgia fikk den triste rekorden i å sende hele 716 jihadister til Syria, altså flest i forhold til befolkningen. 40 per 1.000.000 innbyggere. Det er nesten fire ganger så mange som Norge. Unge belgiere, oftest av marokkansk opprinnelse, utførte også jihadistisk terror i Europa, spesielt Frankrike. Flere av dem kom fra bydelen Molenbeek i Brussel, som mange kaller for «terrorens arnested». Segregerte områder fungerer bra som rekrutteringsgrunnlag, på grunn av omfattende utenforskap, fattigdom og mistillit mot storsamfunnet.

Sharia4Belgium, en lignende gruppering som Profetens Ummah i Norge, var åpne på at de ville islamisere Belgia

Det var Salah Abdeslam fra Molenbeek og ni av hans «brødre» som gjennomførte terrorangrepet i Paris 13. november 2015 der 130 ble drept. Under etterforskningen ble det satt ned en egen kommisjon i det belgiske parlamentet. En av de viktigste konklusjonene var betydningen av Saudi-Arabias innflytelse, gjennom moskeen og det islamske kultursenteret (CICB). Ifølge rapporten utgjorde den saudi-arabiske varianten av salafismeen en fare for demokratiet og stabiliteten i landet. Staten tok nøklene til moskeen og senteret tilbake i 2019.

Fransk løsning?

I Frankrike har myndighetene gått enda mer drastisk til verks etter terrorbølgen som har rammet landet siden 2015. Ikke bare gjennom å stenge titalls moskeer som har fungert som radikaliseringsfabrikker, men også gjennom en lov som skal motvirke islamistisk «separatisme». Man tenker ikke da på territoriell splittelse, men islamistenes arbeid for å lage klare skiller mellom muslimer og franske liberale verdier. Loven mot separatisme rammer blant annet hjemmeundervisning og koranskoler der barn hjernevaskes av islamister. Ifølge president Macron er disse mer utbredte enn mange tror.

Som en sekulær stat har Frankrike tradisjonelt ikke blandet seg inn i religiøse menigheters indre anliggender, men nå vil myndighetene sørge for at imamer som skal jobbe i Frankrike blir utdannet i Frankrike.

Som en sekulær stat har Frankrike tradisjonelt ikke blandet seg inn i religiøse menigheters indre anliggender

Det er opprettet et nasjonalt råd for imamer, som skal godkjenne deres utdannelse og vedta et felles verdidokument om «republikanske verdier». Der slås det blant annet fast at islamske og republikanske verdier er forenlige, og at muslimer forplikter seg til å følge fransk lov. Kvinner og menn er likeverdige. Islam skal ikke (mis)brukes politisk. Imamer skal utdannes i Frankrike og utenlandsk finansiering skal motarbeides aktivt.

Belgia følger i de samme banene. Den muslimske ligaen søkte for ikke så lenge siden om godkjennelse av den store “Grand Mosque” i EU-kvarteret i Brussel. Det ble det avvist i fjor, etter at belgisk etterretning fant ut at moskeen var infiltrert av marokkanske spioner. I den forbindelse uttalte den belgiske utenriksministeren, Van Quickenborne seg på en måte som minnet veldig om president Macron:

«Jeg kan ikke og vil ikke akseptere at utenlandske regimer kaprer islam for ideologiske eller politiske motiver, og forhindre muslimer i vårt land fra å utvikle sin egen progressive islam.»

Salafist-miljøer vokser raskt

Her i Skandinavia har salafismen ikke like lang historie som i Frankrike og Belgia, men ideologien utvikler seg raskt. I en forskerrapport fra Försvarshögskolan i Sverige kommer det frem at salafist-miljøer vokser raskt i mange byer i Sverige. Det er snakk om radikale predikanter som skremmer folk til lydighet, moralpoliti som overvåker kvinner og barn som blir nektet å leke med barn med annen trosbakgrunn.

En av forskerne bak rapporten, Magnus Ranstorp, uttalte til Göteborgs-Posten i 2018 at salafistmiljøer er mot demokrati, de er mot å delta i samfunnet, de påvirker barn i koranskoler, de har invitert inn predikanter som har antisemittiske og homofobe meninger. Ifølge ham fyller denne ideologien et vakuum i de segregerte områdene i Sverige. Ranstorp understrekker at bare et lite mindretall av muslimer omfavner salafismen, men at disse miljøene likevel utgjør en trussel fordi de fungerer som «en inngangsport til radikalisering og rekruttering til jihad.»

Radikale predikanter skremmer folk til lydighet, moralpoliti overvåker kvinner og barn  som blir nektet å leke med barn med annen trosbakgrunn

I Norge har jihadistmiljøet blitt alvorlig svekket etter at flere av lederne enten ble drept eller fengslet i forbindelse med reisene til Syria. Organisasjonen Profetens Ummah har opphørt å eksistere. Men salafistorganisasjonen Islam Net ser ut til å vokse. Fra å være en relativt liten gruppe studenter ved Høgskolen i Oslo for noen år siden, har de nå blitt såpass mektige og ressurssterke at de altså har kjøpt en eiendom til 60 millioner kroner på Stovner i Oslo. Noen av pengene har de nok samlet fra sine dedikerte medlemmer i Norge, men hvor mye som eventuelt har kommet fra Midtøsten vites ikke. I en artikkel i Vårt Land kommer det frem at lederen av organisasjonen senest i fjor forsøkte å skaffe penger fra Saudi-Arabia.

Lokalene, som tidligere har fungert som skytebane, skal nå brukes til å opprette et såkalt «Dawah-senter». Planen er å ha «et komplett oppdragelsesprogram» for unge muslimer og konferanser for opp mot 1000 mennesker. De som oppdras skal bli «fremtidens flaggbærere» for den muslimske «ummah» i Norge, hva det nå skal bety.

Gratis treningssenter, biljard, dataspill

Ungdommen skal lokkes til senteret gjennom tilbud om gratis treningssenter, biljard, dataspill, bordtennis og lignende. Dette minner veldig om hvordan salafistene har operert i Belgia og Frankrike. Det gjelder å gi et sosialt og positivt tilbud ved siden av det politisk-religiøse.

Salafismen manifesterer seg ulikt i ulike land. Noen steder er de fredelige og ganske apolitiske, andre er mer radikale og har til og med voldelige uttrykk. Problemet er at det ikke alltid er tette skott mellom dem. Islam Net tar avstand fra terror, men noen av deres tidligere medlemmer og aktivister har sluttet seg til IS, inkludert den hjemvendte IS-kvinnen som er terrortiltalt og svarer for retten i disse dager. Dette bekrefter Ranstorps poeng om overlappen mellom ikke-voldelige og voldelige salafistmiljøer.

Islam Nets leder, Fahad Qureshi fremstår som mer moderat enn mange av medlemmene i organisasjonen, men hva blir Islam Net etter Qureshi? Hvis de allerede har  60 millioner nå – hvor store og mektige kommer de til å være de neste tyve årene? Og kan en ny ledelse snu dem i enda mer radikal retning senere?

Ikke lov andre steder

Et slikt Dawah-senter ville neppe kunne blitt opprettet i Frankrike eller Belgia i dag. Det betyr ikke nødvendigvis at de har bedre tiltak enn oss i Norden mot radikalisering. Alle land har sine kontekster. I Norge har vi våre utfordringer med utenforskap, men ikke i det omfanget Belgia og Frankrike har. Små forskjeller, arbeid til flest mulig, gode skoler – kort sagt, god integrering er noe av det viktigste vi gjør mot ekstremisme.

Det betyr ikke nødvendigvis at de har bedre tiltak enn oss i Norden mot radikalisering

Dessuten må vi i kampen mot antidemokratiske krefter passe på å ikke ty til antidemokratiske virkemidler selv. Vi kan ikke forby ideologier, og foreningsfriheten er grunnlovsfestet. Men erfaringer fra Belgia og Frankrike viser at det ikke er tilstrekkelig å ha tiltak bare mot voldelige jihadister. Radikaliseringsprosessen starter gjerne langt tidligere, eksempelvis med finansiering eller infiltrering av muslimske miljøer fra totalitære krefter i Midtøsten.

Derfor er det betimelig at Raymond Johansen ønsker å få klarhet i hvem som står bak finansieringen av det planlagte Dawah-senteret i Groruddalen.

Denne teksten ble første gang publisert på tankesmien Agendas nettsider den 5. mars, og publiseres i Utrop etter avtale med Agenda. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.