- Eigersund komme nominert til pris for bosetting av flyktninger - 04.10.2024
- Kunstaktivist får Raftoprisen - 04.10.2024
- Gir 77,3 millioner kroner til sentrumssynagoge - 03.10.2024
Vold lanserte boken sin Hugo Chavez. Revansjen på Internasjonalen i regi av Manifest forlag tildigere denne uken. I lanseringen ble han også intervjuet av den Latin-Amerikaengasjerte forfatteren Kjartan Fløgstad om sine ti år med opplevelser i Venezuela.
En episode husker Fløgstad spesielt fra et tidligere opphold i den venezuelanske hovedstaden Caracas.
– Vi var på Caracas´ mer velstående strøk og skulle ta taxi. Plutselig var det noen jyplinger som skjøv oss til side og bare satte seg inn. Nordmannen i meg ville bare latt det hele gå og vente på en annen taxi, men venezuelaneren i Vold ville noe annet. Han gestikulerte og diskuterte kraftig, og til slutt måtte de uhøflige ungguttene pent komme seg ut. Og ikke bare det, han fikk også prutet ned prisen.
– Uformelle
Volds bok levner ingen tvil om hvem som er hovedpersonen. Samtidig handler det også om en nordmanns møte og tilpasning til en helt annen kultur.
– Venezuelanerne er nok ikke de største grublerne. Folk tar ting som de kommer, er spontane, uformelle og ofte inviterer fremmede på et glass rom med gode historier, kunne forfatteren erindre.
Han legger til at Chavez egentlig hadde alle odds mot seg.
– Hvordan skulle han lage sosialisme i et land preget av endeløs korrupsjon og et tilsynelatende demokratisk system, som egentlig kun var tilrettelagt for en liten og konservativ elite?, spurte han retorisk.
Aftenposten-artikkel utløse interesse
For Volds del var det spesielt en artikkel i Aftenposten i 2002 som utløste Venezuela-interessen.
– Artikkelen beskrev militærkuppet som et legitimt og folkelig opprør. Her tenkte jeg at det avr noe som ikke helt stemte.
Bokforfatteren er forøvrig svært kritisk til hvordan norske, og andre vestlige medier har dekket det han kaller “reformprosessen” i Venezuela.
– Ingen annen president ble løyet og feilinformert så mye om i de siste årene enn nettopp Chavez. Jeg tror dette har å gjøre med at korrespondenter fra vestlige land som holder til i Caracas lever i en slags “overklasseboble”, har en tendens til å ha sympatisere med landets elite og med det som skrives i amerikanske medier, da særlig siden mange medier er amerikanskeide. Få norske medier har f. eks. rapportert grundig om de sosiale prosjekter som har løftet flere millioner ut av ekstrem fattigdom. Man har hengt seg opp i showmannen og glemt statsmannen.
Tilbake til uformaliteten
Vold prøvde iherdig mer enn et dusinvis antall ganger å få tak i presidenten, uten å lykkes.
– Jeg fikk vite at jeg sto langt bak i intervjukøen, bak kjendiser som Sean Penn og Naomi Campbell. Å komme i kontakt med ledende politikere er langt vanskeligere der nede hvis du ikke går gjennom de typisk venezuelanske uformelle kanalene.
Til slutt skulle han lykkes. Han ble presentert som engelsklærer for en gruppe vanskeligstilte i en av Caracas fattigere barrio´er. Tilstede var en av Chavez´døtre, som fikk øynene opp for den taleføre blonde samfunnsgeografen.
– Hun presenterte seg, og det endte med at jeg tilfeldigvis spurte om jeg kunne få treffe faren til en uformell og lettsindig samtale om alt mellom himmel og jord. Typisk venezuelansk, altså.
Får aldri boka
Volds tilfeldige møte med Chavez datter skulle vise seg å bli startskuddet på en flere hundre sider lang semibiografisk fortelling om den avdøde statslederen vekst, fall – og stadige gjenreisinger.
Flere kapitler er også oversatt til spansk, kunne både Vold og Fløgstad også avsløre for de fremmøtte på Internasjonalen. Samtidig er Vold også litt angrende over å ikke bli ferdig før den tidligere statslederen sovnet stille inn etter lengre tids sykdom, i mars i år.
– Er det en person jeg skulle først ha gitt boka til så er det nettopp ham. Men det får bli en drøm sålangt, avrundet han.