Kun 418 av 752 asylbarn kan søke om amnesti

Ny regjering, nye muligheter? For "Sara" og andre asylbarn med fastlåst situasjon kan Venstres og Krfs fremmelse av amnesti for de med lang tid i Norge være en ny kime til håp i en ellers tung tilværelse.
Foto: Tine Poppe
Bare 56 prosent av asylbarna som har bodd over tre år i Norge, vil kunne søke om å få bli i landet etter kompromisset mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.
0Shares

Betingelsene de fire ikke-sosialistiske partiene satte for hvilke asylbarn med sine familier som skal få bli i landet, utelukker en stor del av dem, går frem av tall ABC Nyheter har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

418 av 752 barn som har fått avslag, men likevel har vært i landet i mer enn tre år, oppfyller minstekravet for å bli vurdert: at de kommer fra land Norge har returavtale med.

334 kan ikke søke om “amnesti” fra den nye regjeringen fordi de kommer fra land uten returavtale eller er statsløse. Blant annet vil ikke amnestien gjelde barn fra for eksempel Eritrea (44 barn), Iran (60), Somalia (10) og Sri Lanka (11).

Ut i uvisshet
Avtalen om utlendingfeltet vil innvilge søknadene bare til barn hvis fedre har samarbeidet om å avklare sin identitet. Videre må barnas opprinnelige søknader om asyl også være sendt før returavtalene ble inngått med hjemlandet.

Aina Heldal Bøe, som har engasjert seg sterkt for asylbarn, sier det blir feil å kalle avtalen for et amnesti.

– Jeg tenker at det er en del familier som først jublet i går, som dessverre ikke kommer inn under amnestiet, sier hun til NRK.

Også fleire enn Heldal Bøe mener det ikke finnes noen grunn til å juble over den nye asylpolitikken.

– Dette er helt nye moment, seier leder Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) om kriteriene, og legger til at mange barn vil bli kastet ut i uvisshet.

– Om dette blir innført må styresmaktene i så fall slutte å gi avslag til barnefamiliar som kommer fra land uten returavtale.

Les samarbeidsavtalen her. En egen avtale om utlendingsfeltet står aller nederst.