Høyesterett: Afghansk ektepar har ikke krav på flyktningstatus etter å ha konvertert til kristendom

I 2017 fikk familien avslag på asyl i tingretten, som valgte å opprettholde avgjørelsen fra Utlendingsnemnda
En familie som har sittet i kirkeasyl på Hønefoss, vant ikke fram i Høyesterett, som skulle avgjøre om konvertering til kristendom gir troverdig grunn til asyl.
337Shares

Familien har sittet i flere kirkeasyl siden de ankom Norge i 2015, senest i Hønefoss.

Høyesterett kom til at ekteparet fra Afghanistan ikke hadde krav på status som flyktninger. Familien har oppgitt at de har konvertert fra islam til kristendommen etter at de kom til Norge. Paret har tre små barn og søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.

– Paret er selvsagt skuffet, sier prost Kristin Moen Saxegaard i Ringerike prosti der familien sitter i kirkeasyl.

– Det er også skuffende at presters forklaringer er tillagt liten vekt i vurderingen, sier hun til NRK.

Prester har lagt fram erklæringer som støttet parets forklaringer, men flertallet mente at på grunn av svakhetene i ekteparets forklaringer kunne ikke prestenes erklæringer være utslagsgivende.

I 2017 fikk familien avslag på asyl i tingretten, som valgte å opprettholde avgjørelsen fra Utlendingsnemnda. I Borgarting lagmannsrett i fjor tapte de på nytt, og anket videre til Høyesterett når det gjaldt bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Den norske kirke og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) var også partshjelp til støtte for ekteparet

En av dommerne i Høyesterett peker i dommen blant annet på at konverteringen til kristendom kom drøye en måned etter at asylsøknaden var avslått og få dager før begjæringen om omgjøring ble levert.

Saken er prinsipielt viktig ettersom det er første gang Høyesterett behandler en sak der det skal avgjøres om konvertering er troverdig som grunn for asyl.