Foto: ft.dk/Anders Hviid
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Folketinget vedtok torsdag en lov som gjør det mulig å opprette mottakssentre for asylsøkere i andre land. Ideen er at folk som kommer til Danmark for å søke asyl, blir sendt til et tredjeland mens asylsøknaden behandles.
– Norge bør absolutt følge Danmark i dette. Dagens asylsystem er ikke bærekraftig verken fra et økonomisk, demografisk eller humanitært perspektiv. Ved å flytte asylbehandlingen til et tredjeland vil vi stanse den dødelige trafikken over Middelhavet, sier Listhaug til NTB.
Danmark har foreløpig ikke inngått avtaler med noen konkrete land om slike asylmottak, men mindretallsregjeringen i landet har hatt dialog med de afrikanske landene Tunisia, Etiopia, Egypt og Rwanda, ifølge Jyllands-Posten.
– Fremskrittspartiet foreslo allerede i 2009 det samme som danskene nå gjennomfører tolv år senere. Den gang haglet karakteristikkene, og forslaget ble stemplet som rasistisk, uansvarlig og «høyreekstremt». Heldigvis går verden fremover, og nå gjennomfører danske sosialdemokrater det samme forslaget, sier Listhaug.
Norge avviser modell
Justisminister Monica Mæland (H) har tidligere svart den danske regjeringen at Norge ikke ønsket å samarbeide om asylmottak i Afrika, ifølge Dagens Næringsliv.
Agenda-rådgiver Sylo Taraku mener det gjenstår å se om loven lar seg gjøre i praksis.
– Nasjonalforsamlingen i Danmark har vedtatt en ambisjon om å etablere mottak i Afrika, men har foreløpig ikke inngått noen konkrete avtaler. Vedtakets viktigste funksjon vil inntil videre være å sende signaler til potensielle asylsøkere om å ikke velge Danmark.
Han tenker vedtaket kan skape effekt andre steder.
– Denne radikale asylreformen kan også påvirke andre europeiske land om å velge den samme linjen. Etter migrasjonskrisen i 2015 er det mer nytekning rundt balansen mellom innvandringskontroll og flyktningbeskyttelse. Den danske løsningen er ikke en original tanke, men de har gått lengst i å prøve å virkeliggjøre den.
Langvarig prosess
Taraku hevder det kommer til å ta lang tid før eventuelle avtaler er på plass.
– Utfordringen er å hindre nye migrasjonskriser i Europa samtidig som de reelle flyktningene får bedre tilgang til beskyttelse gjennom styrket internasjonalt samarbeid.
– En tragisk utvikling
Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter sier at loven bærer preg av tanken om “alle steder, bare ikke her”.
– Hvis det man ønsker å gjøre er å redde liv, burde man begynne med å rive gjerdene som tvinger folk ut på havet.
Han ser det som tragisk å se hvordan Europa, etter “flyktningkrisen” i 2015, ikke har investert i å bygge beredskap og kapasitet for verdig behandling av mennesker på flukt.
– I stedet har regjeringer rustet til motoffensiver. Dette er et ressurssterkt kontinent med mulighet til langt mer. Det vi ser langs mye av den europeiske yttergrensen nå, er at mange flyktninger og migranter møtes med systematisk vold for å holde dem unna og skyve dem tilbake, ut av Europa. Det er disse menneskerettsovergrepene debatten nå bør handle om, ikke stadig flere forslag for å gjøre livet enda verre for mennesker på flukt.
Kaster ut folk på flukt
Loven viser at det danskene nå ønsker, er at de som har klart å komme seg forbi alle de barrierer, skal sendes ut igjen.
– En syrisk flyktning kan ende opp i et land på et annet kontinent. Hvor lenge skal hen vente der? Hva slags framtid skal hen få? Dette er bare enda et eksempel på hvordan mye av europeisk asylpolitikk har forlatt etterkrigstidens humanisme. Svaret på alle utfordringer synes å være enda flere restriktive tiltak.
– Vil loven stanse folk fra å flykte?
– Dette vil jo heller ikke stanse flukten over Middelhavet, slik Listhaug påstår. Tvert om må de jo ta seg til Danmark for å kunne søke asyl der, før de eventuelt sendes til et annet land, så den turen må de vel stadig ta.
La båter operere
En slik politikk som danskene og Listhaug går inn for, handler ikke om å redde liv, men om å unngå flyktninger, sier han.
– Hvis man virkelig ønsker å redde liv, bør det aller første være å la sivile redningsbåter operere på Middelhavet. Nå settes de systematisk i arrest, så mennesker dør som kunne ha vært reddet.
