Sykehus vil erstatte post-it lapper med oversettelsesverktøy

OUS har hatt en post-it-lappsystem når tolking ikke har vært tilgjengelig. Nå skal man jobbe med et nytt verktøy.
I dag finnes det ikke noe oversettelsesverktøy for ansatte på Oslo universitetssykehus som kan støtte seg på i dialogen med minoritetsspråklige pasienter.
690Shares

Ifølge OUS kan tolk ikke være tilgjengelig 24/7, og som supplement til tolketjenester brukes fortsatt post-it lapper med enkel oversettelse av ord fra pårørende og Google translate.

– Jeg har opplevd mange minoritetsspråk pasienter i tidlig postoperativ fase, påvirket av smertestillende, som er urolige og ikke har klart å kommunisere sine behov eller symptomer. Vi trenger å vite om pasientene feks. har vondt eller er redde, og når vi ikke klarer å få tak i tolk på kort tid, så kan et digitalt oversettelsesverktøy være til stor hjelp, sier Irene Lie, intensivsykepleier Thoraxkirurgisk avdeling til oslo-universitetssykehus.no.

Dårlig eller manglende kommunikasjon kan bidra til at pasientene f. eks. blir feilmedisinerte eller gjeninnlagt for samme diagnose, og få et lengre sykehusopphold viser utenlandske studier. Det er derfor et stort behov for støtte i kommunikasjon mellom ansatte og minoritetsspråklige pasienter på sykehus.

Ny oversettelsesverktøy

Nå jobber sykehuset med et nytt prosjekt, «Digitalt oversettelsesverktøy for helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter», som skal anskaffe og implementere et verktøy med predefinerte oversatte fraser/setninger.

Verktøyet vil gi mulighet for å ivareta pasientens rett til informasjon på eget språk og bidra til at pasienten kan uttrykke sine behov.

– Verktøyet blir et stort løft for arbeidet med å sikre likeverdige helsetjenester til alle pasienter, og vil oppleves positivt både for ansatte, pasienter og pårørende, sier prosjektleder Camilla Holt Hasle ved Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester i OUS.

Oversettelsesverktøyet ikke skal erstatte tolketjenester, men være et supplement. Basert på innspill fra brukerpanel og ansatte er det noen temaer/setninger som det er sterkt behov for.

Forstår behovet

Statsautorisert tolk i tysk og finsk, Taina Aellig, sier til Utrop hun skjønner godt behovet for et enkelt kommunikasjonssystem som er raskt og lett tilgjengelig.

Statsautorisert tolk Taina Aellig behovet for et enkelt kommunikasjonssystem på OUS.
Foto : Privat

– Å betale en tolk kun for å spørre om pasienten ønsker ost eller syltetøy på brødskiven, kan fort bli sløsing med skattebetalerens penger.

Aellig hevder samtidig at eventuelle spørsmål og svar på et digitalt kommunikasjonsverktøy må være ytterst simple.

– På en annen side krever mange spørsmål og svar presis overføring fra et språk til et annet for å unngå misforståelser, engstelse, feilinformasjon osv. “Hvor har du vondt?” er et spørsmål som ofte følges opp av mer detaljerte spørsmål av typen “svir det?”, “klør det”, “stråler smerten ut?”, “er smerten vedvarende?”, “holder smerten deg våken om natten?”, “tåler du xy-medisin?”.

Grunnen til krav om enkelthet forklarer hun slikt:

– For da kan man spørre seg om ikke pasienten vet og ser at sykepleieren er kommet for å måle blodtrykket når vedkommende kommer inn på rommet med blodtrykksmåleren. Syltetøy eller ost kan man uansett peke på. Ved mindre konkrete ting kan det lett oppstå misforståelser med til og med fatale følger.

Ulike utfordringer

I tolkesituasjonen kan det ofte oppstå utfordringer underveis.

– Hva hvis pasienten ikke kan lese/lese godt? Skal sykepleieren i slike tilfeller lese spørsmål og svaralternativ høyt? Hva hvis uttalen da blir feil og det oppstår misforståelser? Hva hvis språket skrives på et annet alfabet som legen eller pleieren ikke behersker?

Aellig viser også til at en setning kan sies på mange måter og med ulik stil avhengig av hva slags situasjon den ytres i, eller hvem som snakker til hvem.

– Jeg ble en gang bedt av en sykepleier om å oversette noen enkle fraser til en liten pasient. Neste gang jeg kom for å tolke, hang setningene med oversettelsene laminert på veggen. Men det er forskjell i måten man spør en liten gutt eller en gammel mann på. Enten blir det for voksent språk slik at barnet blir enda mer stresset, eller en voksen kan føre seg støtt av en barnslig setning.

Kompleks handling

Utifra egne jobberfaringer fremhever hun at det å tolke er en utrolig kompleks handling.

– Tolking består av mange flere elementer enn å “oversette muntlig” enkelte setninger. Tolking kan aldri erstattes av verktøy selv om enkelte elementer muligens med tiden vil kunne utføres maskinelt eller digitalt.