– Det er ikke først og fremst Barnekonvensjonen som gjelder i denne situasjonen. Dette er en situasjon som kjennetegnes av at det er den kaotiske sluttfasen av en langvarig væpnet konflikt, sier Nystuen, som er assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Uttalelsen kommer etter at barnelege Monica Thallinger kritiserte avgjørelsen om å evakuere barn med ukjent identitet til Norge overfor NRK.
– Det beste for barna er å være sammen med foreldrene. Jeg synes ikke det er riktig å ta et barn til Norge når man ikke vet hvem foreldrene er, sa Thallinger.
Barna er tatt imot av det offentlige apparatet i Norge. Danmark har på sin side fastslått at de ikke vil ta med seg barn de ikke kjenner identiteten til.
Thallinger viser til Barnekonvensjonen, som sier at barn har rett til å bo med foreldrene og vite hvem foreldrene er, så langt det lar seg gjøre. Hun mener Forsvaret burde hatt tettere kontakt med organisasjoner som jobber med barns rettssikkerhet i Afghanistan.
– Det som gjelder av folkerettslige regler i denne situasjonen, er en ubetinget plikt til å gi adekvat medisinsk hjelp til de som er ofre i denne konflikten, enten de er syke eller sårede, sier hun.
Dermed er ikke evakueringen til Norge bare noe man kan gjøre, men det kan altså være en plikt, ifølge Nystuen. Samtidig er det ikke slik at barna nå er fjernet fra Afghanistan for alltid.
Norge skal da i utgangspunktet finne ut hvem barna og foreldrene er og gjenforene dem i Afghanistan.
– Hvis det ikke er mulig, og vi har barn i Norge som man ikke kjenner identiteten til, så må man se på Barnekonvensjonen. Da må man selvfølgelig gjøre det man kan for å sikre barnet.
Men så lenge barnet befinner seg i den kaotiske krigssonen som Kabul er i dag, gjelder altså det nødrettsregimet som Genève-konvensjonene har etablert – krigens folkerett.
