Kurdiske politikere i Oslo: – Krekars idéer vil ikke få gehør

 
Foto: Claudio Castello
Suleiman Rahimi (til venstre på bildet) og Bapir Kamala er i disse dager i Oslo for å snakke med de kurdiske eksilmiljøene og norske humanitære organisasjoner.
0Shares

Kamala er parlamentsmedlem for det venstreorienterte Kudish Toilers Party, i den kurdiske selvstyreforsamlingen i Nord-Irak, mens Rahimi er økonom og rådgiver for parlamentet.

De to bor i henholdsvis Suleimaniyah og Erbil, som ennå er fysisk skånet for krigen med den ekstreme islamistiske terrororganisasjonen Islamsk Stats (IS). 

Et av temaene som Utrop tok opp med to kurdiske politiske figurene på Norgesbesøk var Krekar-saken, og synet på mullaen i sitt opprinnelsesland. Både Rahimi og Kamala er enige i at saken er juridisk komplisert, men at Norge må finne en utvei.

– Når det gjelder Krekar så er hans virksomhet på 90-tallet, og ledelse av gruppen Ansar Al-Islam listet opp av kurdiske myndigheter som terror. Han kan ikke sees på som en vanlig flyktning, selv om Norge har gitt ham beskyttelse, sier Rahimi.

Handler om garantiene
– Et av ankepunktene i denne saken er at Norge ikke utleverer til land som har dødsstraff. Hva slags behandling vil Krekar få av kurdiske myndigheter?

– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av de kurdiske selvstyremyndighetene om hva som vil skje videre. Jeg vet ihvertfall at før man kjente til at Krekar var en ledende figur i Ansar Al-Islam, så ville det ikke vært noe problem for ham å komme tilbake til Nord-Irak.

Her handler det om garantiene som selvstyremyndighetene kan gi, sier Kamala.

– Det er de kurdiske justismyndigheter og Norge som må snakke sammen på bakgrunn av det som man fra førstnevntes side har bestemt seg for.

– Ville mullah Krekar hatt noe å si kurdisk politikk hvis han fikk vende tilbake til Nord-Irak med garantier?

– Han ville få lite gjennomslag for sitt tankegods. Krekar representerer ingen legitime folkevalgte politiske grupperinger eller partier blant kurderne. Gruppen hans er marginal, voldelig og misbruker religionen. Samfunnsutviklingen i Kurdistan går i retning av religiøs pluralisme, og i de ikke-krigsrammede områdene har vi tatt imot flere tusener til ti-tusener av flyktninger fra religiøse minoriteter som har klart å komme seg unna krigen mot IS. Hans idéer ville rett og slett ikke fått gehør, påpeker Rahimi.