Statsbudsjettet 2023:

Flere vil få norskopplæring

Generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge er fornøyd med regjeringens innsats mot sosial dumping i statsbudsjettforslaget .
Foto: Caritas
Svært positivt at regjeringen styrker innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping i statsbudsjettforslaget for 2023, ifølge Caritas.
30Shares

Statsbudsjettets forslag øker også bevilgningen til norskopplæringsordningen.

Nøkkelen til integrering er språk, ifølge Caritas Norge, og derfor ser de forslaget om en økning fra 30 til 40 millioner kroner til norskopplæringsordningen (tidl. Klippekortordningen) som kjærkomment.

– Behovene for språkopplæring er langt større enn det ordningen så langt har klart å dekke. Derfor er vi glade for at det settes av ti millioner kroner mer til ordningen i 2023. Dette vil sikre gratis språkopplæring til flere tusen flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre innvandrergrupper, sier generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge.

Nye tiltak mot sosial dumping

I forslaget til statsbudsjett settes det av 30 millioner til å gjøre arbeidslivet tryggere for alle. Dette for å følge opp den nye handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

– Dette er vi svært fornøyd med. Daglig ser vi situasjonen til arbeidsinnvandrere på nært hold. De tar kontakt fordi de har problemer med arbeidsgiveren. I mange tilfeller handler det om lønnstyveri, ofte i kombinasjon med trusler, usaklig oppsigelse, skade på jobb som ikke er innrapportert og andre saker, sier Skretteberg.

– Språk hindrer utnyttelse

Fellesnevneren i sakene som Caritas følger opp er utnyttelse av personer i en sårbar situasjon, der det kan dreie seg om situasjonell tvang uten reelle alternative. I tillegg til språkbarriere, har mange dårlig økonomi og svært begrenset forståelse av norske forhold og rettigheter i arbeidslivet.

– Det er lite fokus på språkopplæring i den nye handlingsplanen. Det er en svakhet vi håper regjeringen vil gjøre noe med. En styrking av norskopplæringsordningen vil bidra til å redusere risikoen for utnyttelse, men på sikt vil det være behov for en mer permanent og bærekraftig norskopplæringsordning, som også er lovfestet, sier Skretteberg.