Foto: Claudio Castello
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Familiers og kvinners situasjon preget årets nasjonale integreringskonferanse, avholdt i Oslo.
Tema for årets konferanse jobb og sterkere fellesskap, og ett av fokusområdene man snakket om var fattigdomsbekjempelse med særlig fokus på kvinner og familier med små barn. Ved å få flere voksne ut i jobb, forebygger man også at barn vokser opp i fattigdom, var en av hovedkonklusjonene.
Statsminister Jonas Gahr Støre fremhevet at regjeringens nye statsbudsjett understøttet integreringspolitikken.
– Her er det arbeidslinjen som ligger til grunn for integreringspolitikken, fordi vi ser hvor viktig jobb er for deltakelse i det sosiale fellesskap, for å klare seg selv og bidra. Arbeidsplassen er et fellesskap i seg selv, og gjennom arbeid får man verdifull trening i språk og samfunnsliv.
Krav og åpent sinn
Særlig nå, hvor arbeidslivet roper på arbeidskraft, er det viktig å få folk med, mente statsministeren.
– Nå kan vi med ekstra tilrettelegging få folk i ut i jobb, fordi det finnes et behov. Vi vet at mennesker som kommer til Norge med ulik bakgrunn og ulik erfaring har en verdifull kompetanse som er til nytte for det norske arbeidslivet.
Skal man dra mest nytte ut av en slik strategi er det viktig med å ha krav, men også et åpent sinn.
– Lavere sysselsetting blant innvandrere er det samme som lavere samfunnsdeltakelse.
Språk gir rettigheter
Fokus på språk fører også til at man vet mer sine egne rettigheter.
– I inkluderingsministerens arbeid har man blant annet jobbet sammen med organisasjoner som Caritas. Vi har hørt historier om folk som ikke kan språket, som dermed ikke kjenner til sine egne rettighet og blir underbetalt og utnyttet. Sosial dumping er et sykdomstegn i samfunnet, fordi det undergraver hele det norske organiserte samfunnslivet og ødelegger for de som er seriøse.
Støre var også opptatt av suksesshistoriene.
– Jeg blir personlig glad over å høre om de som har klart å komme seg frem, tross omstendighetene.
Gir kvinner nyttefølelse
Leder Rabia Musavi i LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk), viste til ulike prosjektet som organisasjonen driver med som lavterskeltilbud for lavutdannede innvandrerkvinner.
– Vi ser at viljen til å bidra er stort, men at kravene for å komme inn i arbeidslivet ofte vanskeliggjør dette.
LIN sørger for at arbeidslivet for denne gruppen kvinner skal bli kortere.
– I tillegg til arbeidstrening bruker vi tid til søknadsskriving, motivasjonsarbeid og støttesamtaler. Mange av kvinnene sliter med komplekse problemstillinger, fysisk og psykisk. Vi i LIN gir dem en mestringsfølelse, noe som gir dem håp.
Fokus på dagens situasjon
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen forteller Utrop at situasjonen som oppsto i Ukraina fikk prege noe av planleggingen til årets konferanse.
– Vi så at veldig mange av flyktningene som kom var kvinner og barn. Å fokusere på familier og kvinner er også et viktig poeng politisk. Vi ser at når det gjelder barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger så har rundt halvparten innvandrerbakgrunn. Å få flere ut i jobb er en viktig måte å løfte folk opp fra lavinntekt.
Når det gjelder å få folk ut i arbeidslivet viste ministeren til flere av innlederne i konferansen.
– Her blir det nevnt at innvandrerkvinner ofte er lengstfraværende i arbeidslivet, og derfor er det viktig med et fokus på familie.
Friheten til egne penger
– Hvor viktig er det å gi innvandrerkvinner økonomisk uavhengighet?
– Grunnleggende mener jeg at økonomisk selvstendighet er en av de viktigste frihetene et menneske kan ha. Det er grunnlaget for mange andre friheter i samfunnet vårt, for å kunne forsørge seg selv og familien, og gir mulighet til deltakelse på en helt annen måte, i arbeidsliv og demokrati. Så muliggjør dette at man slipper fri fra andre undertrykkelsesmekanismer.
Har man et tilknytning til arbeidslivet, så gir det også mer makt, sa Persen.
– Her kan man si ifra om uverdige forhold og har man arbeidserfaring og utdanning kan man også skifte en jobb hvor man ikke trives. I en relasjon med vold eller undertrykking har man også muligheten til å bryte ut, og likevel kunne forsørge deg selv og familien.
Forskning viser at det å gi kvinner muligheten til selvforsørgelse løfter også hele familien, mente hun.
– Vi set at problemer knyttet til arbeid og sosiale forhold lett kan gå i arv. Ulikhet i en generasjon kan bestemme også i en annen.
Jobb og integreringsprosess
– Hvordan vil denne uavhengighet påvirke kvinnenes integreringsprosess?
– Samfunns- og jobbdeltakelse er svært viktig for inkludering. Selvforsørgelse gjennom jobb betyr egne penger, muligheten til å kjøpe egne bolig og fellesskapet som jobblivet kan gi. Ha jobbkolleger som man kan bli kjent med. Å delta i arbeidslivet gjør at man også behersker norskkunnskap.
– Hvilke konkrete tiltak vil man politisk jobbe med for å bedre innvandrerfamilienes situasjon?
– Hvis vi snakker om arbeid har vi akkurat lansert en ungdomsgaranti. Ungdom med minoritetsbakgrunn står ofte lengre fra arbeidslivet enn majoritetsbefolkningen, spesielt i ulike levekårsområder i byene våre. Å få ungdom inn i arbeidslivet, gi de en støtte til å komme i jobb eller utdanning er viktig. Et fagbrev er et verdipapir man kan ha resten av livet.
Håndterer jobb-rasisme
Videre viser hun til Jobbsjansen, som skal styrkes i budsjettet. Tiltaket er et av flere som er spesielt øremerket i statsbudsjettet.
– Vi har også midler til norskopplæring i budsjettet, og til gratistilbudene som går utover rettene og pliktene man har i systemet. Flere tusener har fått jobb gjennom dette tilbudet.
Gjennom den nye handlingsplanen mot rasisme skal man blant annet håndtere rasisme i jobblivet, og barn og unges oppvekstvilkår.
– Vi trenger strukturelle endringer knyttet til dette, og tar veldig høyt fokus på når vi lager denne planen på deltakelse og medvirkning.
Lært av kriser
– Hvordan påvirker Ukraina-krigen og tiltakene etter pandemi integreringspolitikken?
– Vi har lært mye av å ta mange flyktninger på en gang. Vi har kommuner i dette landet og flyktningtjenester som er svært kapable til å løfte organisasjoner og utvide og trå til når vi opplever slik masseflukt som Ukraina-krigen har utløst. Vi har greid å bosette folk i et rekordraskt tempo, noe som har kommet alle flyktninger tilgode. Vi har fått flere læringspunkter som vi tar med videre.
