Foto: Anna Aronsen Oftedal
Forslaget fra Venstre-politikerne Abid Q. Raja, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik går ut på at kvinner som har fått avbrutt utdanning etter at Taliban overtok makten i Afghanistan, skal få muligheten til å fullføre utdanningen i Norge.
Etter Talibans maktovertakelse i 2021, har kvinners rettigheter i landet blitt kraftig innskrenket, blant annet retten til utdannelse.
Talibans nye innstramningspolitikk kom som følge av interne skifter innad i det nye styret, ifølge National Public Radio.
Utdanningsdepartementet ble først ledet av Abdul Baqi Haqqani, som tilhører Talibans mindre konservative fløy, men som tillot kvinner å gå på universitet. Høsten 2022 ble han erstattet med den langt mer ultrakonservative Nida Mohammad Nadim, som er motstander av jenters og kvinners utdanning.
Utsatt for terrorangrep
Hasina Shirzad er blant flere norsk-afghanske kvinner som støtter Venstres forslag om studentvisum for afghanske kvinner.
– Nå som de nye restriksjonene kom på plass, kan ikke kvinner gå på universitet i to år. Selv tror jeg ikke at Taliban kommer til å lempe på restriksjonene, sier hun til Utrop.
Talibans utdanningsrestriksjoner ser hun som en form for “kjønnsapartheid”, som vil sette afghanske kvinner mange år tilbake.
– Tilgang til utdanning er en menneskerett, men dessverre har halvparten av afghanerne blitt nektet denne retten kun fordi de er afghanere, kvinner og lever i en krigsherjet stat, sier Shirzad.
Ble angrepet av Taliban
Hun har selv vært offer for Talibans kvinnefiendtlighet. For nesten ti år siden fullførte hun en Bachelor i journalistikk i Kabul, Afghanistans hovedstad. Deretter fikk hun jobb som talskvinne for Afghanistans valgkomite.
På denne tiden var Taliban i krig med afghanske myndigheter og utførte hyppige terrorangrep mot sivilbefolkningen og myndighetene. Taliban var sterkt imot at en kvinne var i en så høytstående posisjon som Shirzad.
I 2015 plasserte de en bombe under bilen hennes. Bombeeksplosjonen påførte henne store skader. Etter å ha tilbragt flere måneder på sykehus i Kabul, flyktet hun til Norge.
Reagerer på at afghanere ikke får studievisum
Her studerer Shirzad master i journalistikk, men å få bacheloren fra Kabul godkjent, krevde at hun tok kontakt med OsloMets rektor og studerte to tilleggsfag. Vanligvis godkjenner ikke norske universiteter bachelorgrader fra Kabul.
Å få studentvisum i Norge er heller ikke mulig for afghanske studenter, påpeker hun.
– Få andre blir nektet studievisum bare fordi de tilhører et land. I årevis har studenter fra nabolandene til Afghanistan kommet og studert i Norge, men afghanere er ekskludert fra denne muligheten, sier Shirzad.
Utrop gjør et søk på UDIs hjemmesider, hvor vi later som om vi er en afghansk student som søker om studietillatelse på et Universitet i Norge.
Det er i prinsippet mulig for en afghansk student å søke om studietillatelse i Norge, men UDI opplyser om at man må ha nok penger til å bo og leve i hele perioden man skal bo i Norge. Dette betyr at man må ha minimum 128 887 kroner tilgjengelig per skoleår.
Tatt i betraktning at Afghanistan fortsatt sliter økonomisk etter Talibans maktovertakelse, kan dette økonomiske kravet være en stor hindring for majoriteten av afghanske studenter. I tillegg opplyser UDI om at forholdene i hjemlandet ditt må indikere at det er sannsynlig at du kan returnere hjem etter du har fullført studiene.
– Viktig å hjelpe kvinneutdanning
Styremedlem i Norsk-afghanske kvinner for endring, Mina Rafiq, er også positiv til Venstres forslag.
– Vi må hjelpe afghanske studenter med å fullføre studiet, spesielt jenter og kvinner, sier hun til Utrop.
Hun fremhever at Norge har en form for moralsk ansvar i kjølvannet av landets deltakelse i den internasjonale koalisjonen som ble beseiret av Taliban i 2021.
– Norge har via NATO vært med på å krige i landet. Norske soldater har mistet livet og norske (og vestlige) myndigheter har brukt milliarder av kroner i 20 år til å bytte ut Taliban med en ny versjon av Taliban.
Utdanning som redningsvei
Som et fritt, velstående og demokratisk land må Norge stå opp for grunnleggende menneskerettigheter, som utdanning for alle, spesielt kvinner, mener hun.
– Slik kan afghanerne bidra selv til sitt eget lands utvikling, og bidra aktivt til å hindre landet fra å bli et terrorsenter og en trussel for hele verden, sier Rafiq.
Å gi kvinner utdanning er viktig, men det er også viktig at menn utdannes, fremhever hun.
– Når gutter og menn får utdanning, er vi også med på å avradikalisere. Vi er også med på å hindre at bevegelser som Taliban får mer oppslutning.
Følger tysk eksempel
Også internasjonalt er det stor bekymring for afghanske kvinners situasjon under Taliban-styret, og over innstramningene på jenters og kvinner utdanning.
Venstres forslag kommer etter at Tyskland vedtok en lignende løsning for å bistå afghanske kvinners utdanning. Tysklands utviklingsdepartement skrev i en pressemelding 10. januar at man ville gi støtte til 5000 afghanske kvinner, slik at de kan studere i et av nabolandene.
– Talibans politikk er ikke bare kvinneforakt, men også giftig for landets utvikling. Å nekte halvparten av befolkningen utdanningsmuligheter frarøver landet dets fremtidige potensial, skriver utviklingsminister Svenja Schulze.
Utviklingsministeren mener tiltakene har et viktig formål.
– Støtten gir kvinnene utsikter til en anstendig jobb og et trygt levebrød. Og de kan støtte landet sitt i gjenoppbyggingen, så snart forholdene i Afghanistan tillater en slik gjenoppbygging.
Avventer behandling
Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Bjørklund, skriver i en e-post til Utrop.
– Vi må nesten avvente behandlingen av representantforslaget fra Venstre fremsatt forrige uke, og som er lagt til utenriks- og forsvarskomitéen, jf. bl.a. spørsmål om bruk av bistandsmidler.
