Omskjæringsmetode skaper uklarhet blant norsk-somaliere

Ulike metoder for kvinnelig omskjæring skaper forvirring blant norsk-somaliere.
Foto: flickr.com
En mindre inngripende form for omskjæring blir mer vanlig blant norsk-somaliere. Men kvinnene har svært ulike oppfatninger av hva det innebærer, sier forsker.

Skal faraonisk omskjæring avskaffes? Og i så fall, burde den erstattes av såkalt sunna- eller sunni-omskjæring?

Noen mener det. Det er nå flere somaliere enn tidligere som rapporterer om sunna-omskjæring (29%).

Ragnhild Elise Johansen forsker på kvinnelig omskjæring, og har undersøkt hvordan holdningene til dette har endret seg. Hun og somaliske forskningsassistenter har intervjuet norsk-somaliere om temaet, og hun skriver om funnene i artikkelen «Kroppslige praksiser, erfaring og endring – tvetydige diskurser om kvinnelig omskjæring blant norsk-somaliere».

Ragnhild Elise Johansen i NKVTS har forsket på kvinnelig omskjæring.
Foto : Kristoffer Sandven

Faraonisk omskjæring, som regnes som den mest omfattende typen, innebærer såkalt infibulasjon.

– Infibulasjon er lukking eller tildekking av det kvinnelige kjønnsorganet, sånn at indre eller ytre kjønnslepper sys sammen eller festes sammen på et vis.

Uklarhet om inngrep

Sunna-omskjæring er ment å være et mindre omfattende inngrep. Det omtales ofte som lite og ufarlig.

Men i samtalene med norsk-somalierne kommer det frem at det er stor uklarhet om akkurat hva inngrepet innebærer, både i teori og praksis.

– Noen sier at det er en enhetlig definisjon, men den dukker ikke opp når du snakker med folk. I landene hvor man har hatt tradisjonen med infibulasjon er det mange som fortsetter med det de er vant til selv om de kaller det sunna.

Sunna-omskjæring mot stigmatisering

Johansen forteller at uklarheten omkring hva sunna-omskjæring innebærer kan være praktisk for norsk-somaliere.

– I Norge er omskjæring sterkt fordømt, og da særlig den mest alvorlige faraoniske typen. Mange opplever stigmatisering blant klassevenner, kollegaer og fra velferdstjenestene. Så hvis for eksempel en norsk person sier til en somalisk at du sikkert er kjønnslemlestet, kan du si nei i den mening at du har sunna-omskjæring. Du kan beskytte deg litt.

Denne tvetydigheten kan også være praktisk for de som ønsker å stå imot omskjæring.

– En del fortalte at de hadde opplevd press for omskjæring fra slekt i hjemlandet, og at de hadde gått med på sunna-omskjæring for å gjøre slektningene fornøyd.

Ingen av norsk-somalierne som ble intervjuet støttet faraonisk omskjæring

Sett på som utdatert

Ingen av norsk-somalierne som ble intervjuet støttet faraonisk omskjæring, som ble sett som en gammeldags og usivilisert praksis som ikke er i tråd med religionen.

– Generelt mente de at man i byene hadde skjønt hvor farlig faraonisk omskjæring er, så her gjør de sunna. Den faraoniske typen var noe bestemor, de fattige og de som ikke har utdannelse praktiserte, mente mange.

Samtidig viser statistikkene at det er liten forskjell på by og land når det gjelder omskjæring, også i forhold til type, men at det er litt større forskjell på utdanningsnivå.

– Internasjonalt har man jobbet en del med å engasjere religiøse ledere mot praksisen med faraonisk omskjæring. Mange muslimske ledere har for eksempel uttalt at denne typen omskjæring er for skadelig til å være i tråd med islam.

Les saken i Kilden

Les også:

Flere tar avstand fra skadelig omskjæring

Fakta: Omskjæring og kjønnslemlestelse

Rituell omskjæring er kun tillatt på gutter. Omskjæring som gjennomføres av medisinske årsaker, som for eksempel trang forhud, infeksjoner eller skader, er ikke det samme som rituell omskjæring.

Kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, og kan føre til en rekke helseproblemer og skader. Er du utsatt for kjønnslemlestelse og har plager, kan du få helsehjelp. Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) utføres på jenter og kvinner som en tradisjon i deler av Afrika, Midt-Østen og noen steder i Asia.

(Kilde: Helsenorge)