Fawzi og Ismail vil ha flere afrikanske kvinner inn i Oslo-politikken

Saken om at et rekordantall andregenerasjonsinnvandrere med somalisk bakgrunn stilte opp til kommunevalget har blitt omtalt i somaliske medier.

Fawzi Warsame, sentralstyremedlem i AUF og lokalpolitiker i Oslo Ap, sier til Utrop at han ser dette som en styrke for representasjonen i det norske politiske systemet.

– Vi ser ikke ofte at andregenerasjonsinnvandrere fra Somalia stiller til valg, og jeg tenker betydningen av dette vil kunne være stor for neste generasjon.

Valgtallene viser at Warsame fikk tilsammen 1200 stemmer, noe som ikke var nok til å komme inn i bystyret, hvorav 1059 var personstemmer.

To norsk-somaliere rykker opp etter fintellingen i Oslo-valget. Venstres Ismail Hussein fikk tilsammen 754 personstemmer. I og med at Venstre sin toppkandidat Hallstein Bjercke mest sannsynlig går i byråd ender Hussein opp få fast plass.

Sentrum Oslos andrekandidat Jamal Sheik, kjent bak Instagram-kontoet Rasisme i Norge, som er den aktøren i Norge som mottar flest henvendelser knyttet til opplevd rasisme. Han har kommet inn som vararepresentant for partileder Geir Lippestad, og blir den andre lokalpolitikeren i Oslo med somalisk bakgrunn som vil kunne møte opp i bystyret.

Ingen kvinner med afrikansk bakgrunn

Samtidig har ingen kvinner som har afrikansk bakgrunn blitt valgt inn i bystyret, hvis man ser på kommunevalgresultatene.

Sareedo Ali var fjerdekandidat for Rødt Oslo, men ble ikke valgt inn.
Foto : Nima Taheri

Sareedo Adam Roble Ali i Rødt Oslo var nominert på fjerde plass, noe som ble regnet som fast plass, men Rødt-velgerne valgte å stemme frem partiveteranen Jorunn Folkvord ved å kumulere henne opp.

Ali havnet dermed på sjette plass og kom ikke inn i bystyret, tross 812 personstemmer.

Warsame mener det er bekymringsfullt at ingen kvinner med afrikansk bakgrunn er representert i bystyret i landets største kommune

– Vi ser at det er en høy terskel for de med afrikansk bakgrunn med å involvere seg i politikk, men terskelen er enda større for kvinner med afrikansk bakgrunn. Det er svært bekymringsfullt, og dette gir et sterkt signal om at det er betydelige utfordringer knyttet til inkludering og representasjon for denne gruppen. Dette problemet understreker behovet for å forstå og adressere de spesifikke barrierene som kvinner med afrikansk bakgrunn kan møte når de forsøker å involvere seg i politikken.

Viser til rasismeholdninger i politikken

Videre viser han til rasisme man kan møte i politikken også, som andre arenaer i samfunnslivet.

– Rasisme og diskriminering kan skape en betydelig barriere for deltakelse, da det kan føre til at potensielle kandidater føler seg motløse eller usikre på hvordan de vil bli mottatt.

For kvinner med afrikansk bakgrunn er dette en dobbel problemstilling.

– Når det gjelder jenter med afrikansk bakgrunn, er det også viktig å adressere kjønnsrelaterte utfordringer som kan bidra til manglende representasjon. Dette inkluderer hets, trakassering og stereotypier som kan gjøre det ekstra vanskelig for jenter å delta aktivt i politiske prosesser.

– Systemiske problemer for innvandrerpolitikere

Venstre-politiker Ismail Hussein kjenner seg igjen i mye av det som Warsame sier.

– Selvsagt spiller rasisme og ekskluderende holdninger en stor rolle. Så handler det også om at partiene ikke er kompetente nok om flerkultur. Her må norske politiske partier se helheten, og ta hensyn til sammensetningen i Oslo. Finne de gode profilene som har afrikansk og flerkulturell bakgrunn. Slik vil man også kunne nå frem til flerkulturelle velgere. Min opplevelse er at det trenges nye måter å mobilsere velgere på, og her i Norge kunne vi gjort som USA, hvor de har en helt annen strategi for å nå minoritetsvelgere. Jeg ser for meg at partier som har gode strategier for å nå frem til disse gruppene vil kunne gjøre bedre valg.

Ismail peker også på andre systemiske utfordringer.

– For oss som er flerkulturelle er det ekstra utfordrende å drive politikk, og spesielt når det gjelder tidsbruk. Jeg selv jobber mye siden jeg har familie som trenger finansiell støtte. Jeg opplever at andre “politikervenner” fra majoriteten har mer tid til å drive politikk. For mange, spesielt unge og kvinner med minoritetsbakgrunn, vil livssituasjon være en barriere i forhold til å bli heltidspolitikere. Folk må ofte fokusere på studier og jobb.

Ekstrautfordringer for afrikanere

Hussein sier også at han føler politikk er “individkrevende”.

– Å være politiker er ikke bare tidskrevende, men også noe som krever mye av enkeltindividet, og tar mye energi. Noen politikere med innvandrerbakgrunn lykkes fordi man har løst tidsklemma, og fordi man har ordnede økonomiske og familiære forhold.

Når så få med afrikansk bakgrunn inntrer politikker mener Hussein dette gjenspeiler også gruppens samfunnssituasjon i Norge.

– Afrikanere er innvandrergruppen som sliter mest økonomisk, noe som gjør terskelen enda høyere. Og derfor er det viktig med inkluderingsstrategier, at vi får med inn i politikken grupper som lever ulike liv. Her har poltikerne og partiene en stor jobb å gjøre.

Husseins erfaring som lokalpolitiker er at norsk politisk kultur også har sosiale aspekter.

– Norsk politikk er bygget rundt nettverksbygging, og det å ha gode personer rundt seg, som kan gi spillerom til å lære og få selvtillit som politiker. Her stiller politikere med innvandrerbakgrunn svakere. Ikke alle har en god medhjelper, som kan hjelpe til med å lære hvordan man skal kreve posisjoner.

– Jobb med skolering og engasjement

For å få inn flere unge og kvinner med flerkulturell, og spesielt afrikansk bakgrunn i politikken, ser Hussein flere løsninger.

– Først må vi jobbe med skolering, slik at vi får rekruttert flere og klarer å holde på de som er allerede inn i partiene. Jeg har også tenkte å ta intiativ til samtaler med andre politikere med flerkulturell bakgrunn i bystyret på tvers av partilinjene for å ta opp representasjon.

I tillegg tenker han at politikerne må være mer tilgjengelige for Oslos innvandrerbefolkning.

– Valgresultatene har vist at det er fortsatt langt færre velgere med innvandrerbakgrunn som bruker stemmeretten. Vi må være mer tilstede. Gå på husbesøk en gang i måneden, invitere ulike organisasjoner på fredagstreff. Snakke med ungdommer og kvinner, og vekke det politiske engasjementet hos flere. Når jeg har drevet valgkamp hører jeg ofte kommentarer som “Vi kommer ikke til å se deg igjen” eller “Ting skjer ikke uansett”. Overfor disse velgergruppene må vi være mer gjennomsiktige og tilgjengelige. Ha en offensiv rolle, og sørge for at de har en kanal inn i politikken, bystyret og byrådet.