Lokallag i Sp ut mot Rabita etter Nettavisen-avsløring


Foto: Norges Bank
Lokalpolitiker hevder mistankene mot Rabita-moskeen om brudd på regnskapsloven må etterforskes. Samtidig tilbakeviser Rabita kritikken.

– Nettavisen har nylig avdekket at Rabita-moskeen over flere år har hatt en praksis som kan være i strid med regnskapsloven. I regnskapene skal moskeen ha unnlatt å dokumentere både mottatte og overførte økonomiske midler, med beløp i millionklassen, sier lokalpolitiker Almir Martin i en pressemelding til Utrop.

Lokalpolitiker i Sp, Almir Martin, vil ha opprydning i saken rundt pengegavene til Rabita-moskéen.
Foto : Privat

Uttalelsen gjøres på vegne av Grünerløkka Senterparti, som består av bydel Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.

Lokallaget vil nå ha opprydning i saken.

– Vi må ha en offentlig utredning som vurderer hvordan tilsyn med økonomi, aktivitet og opplæring i tros- og livssynssamfunn kan styrkes, samtidig som full trosfrihet ivaretas.

Formidler kulturrasisme

Lokallagpolitikeren hevder Rabita har vist seg å motarbeide integrering ved at deres tidligere imam i mai 2022, under en tale under fredagsbønnen, oppfordret medlemmene til å praktisere segregering.

– Imamens oppfordring til unge muslimer om å unngå kontakt med andre unge mennesker med ulik tro eller verdier er spesielt bekymringsfull. Grünerløkka Senterparti finner det svært beklagelig at en så sentral moské formidler kulturrasistiske holdninger til sine unge medlemmer.

Videre sier lokalpolitikeren at moskéer som Rabita bidrar systematisk til å ekskludere og fremmedgjøre sine medlemmer fra samfunnet.

– Eksempler er oppfordring til å unngå sosiale relasjoner, avstå fra å håndhilse på motsatt kjønn, ha kjønnsdelt undervisning, støtte til kvinners manglende rettigheter til skilsmisse, og ikke minst deres budskap om homofili og sex.

Avviser anklager

I en tidligere sak i Utrop har trossamfunnet tidligere avfeid anklagene om at de fremmer ekskludering.

– Yngre generasjoner holder på sin tro og sin tradisjon som et tegn på suksess. Som mange andre trossamfunn fungerer vår moské som en trygg havn, et hjem utenfor hjemmet. Det er sunt og godt. Og gjennom våre samarbeid med andre organisasjoner, inkludert andre tros- og livssynssamfunn, fungerer moskeen også som en vei inn i andre deler av samfunnet.

Fått pengegaver som skulle skattes

Nettavisen har i flere måneder jobbet med å få innsikt i moskeens økonomi, og har krevd innsyn i følgende offentlige registre for fem år, 2018-2022:

  • Skatteetatens valutaregister, som inneholder opplysninger om transaksjoner inn og ut av Norge.
  • Kartverket, som har oversikt over fast eiendom.
  • Statsforvalter, som betaler statstilskudd til norske trossamfunn.

Utskrift viser pengegaver fra Kuwait, Saudi-Arabia, Belgia og Sverige. Pengene som har gått mellom Saudi-Arabia, Belgia og Norge skal ifølge moskeen stamme fra et pilegrimsreisebyrå som Rabita driver i moskeen, skriver avisen.

Rabita oppgir å ha verdier i størrelsesorden 22,1 millioner i 2018 til 34,3 millioner i perioden 2018-2022.

– Når man har så store verdier i omløp, krever regnskapsloven at det leveres regnskap til Regnskapsregisteret, en del av Brønnøysundregistrene. Men Brønnøysundregistrene har aldri mottatt regnskap fra Rabita, sier seniorrådgiver Margrethe Meyer Trælvik i Regnskapsregisteret i en e-post til Nettavisen.

Donasjonene skulle ifølge flere skatteeksperter vært ført i regnskapene, og pengegavene kan være skattepliktige, sier førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI til Gjengangeren.

– Jeg vil anta at vi her vil snakke om grovt skattesvik, sier Furuseth.

– Feilaktig kritikk

Utrop kontaktet trossamfunnet for et tilsvar på kritikken fremlagt i saken i Nettavisen.
Imen Hasnaoui, daglig leder, viser til at vi kunne sitere Rabita på en en uttalelse fra egen hjemmeside.

Leder i Rabita, Imen Hasanoui, viste til en uttalelse på egen hjemmeside for å svare på Utrops spørsmål.
Foto : rabita.no

Her hevder Rabita at et korrekt bilde av situasjonen ikke har kommet frem i saken.

– Vi får statstilskudd, på samme måte som andre trossamfunn, blant annet Den norske kirke. For å få tilskudd kreves det blant annet at trossamfunnet rapporterer på aktivitet og økonomi til Statsforforvalteren. Det har Rabita gjort i alle år.

Får skattefrie gaver

Statstilskuddet brukes på kjerneområdet, som er de religiøse aktivitetene, skriver trossamfunnet.

Videre skriver trossamfunnet om bidragene som kommer inn:

– Et viktig bidrag til denne mangfoldige driften av et trossamfunn er donasjoner, gaver og kollekt. Det gjelder også for oss. Disse donasjonene er skattefrie, og gir i tillegg skattefradrag for giveren. Donasjonene vi har mottatt de siste årene har vært øremerket et konkret prosjekt, innkjøp av et moskélokale i Horten. I 2019 kjøpte vi et lokale og moskeen er nå i drift (…) Rabita har mottatt de skattefrie donasjonene. Midlene til moskeen ble overført til selskapet System Invest, som kjøpte eiendommen. System Invest er et aksjeselskap uten kommersiell drift. Selskapets formål er se til at morselskapet, Det Islamske Forbundet kan disponere rimelige og egnede lokaler til sine formål.

Var ikke klare over skattekrav

Om de skattepliktige eiendommene skriver trossamfunnet:

– Eiendommene det er snakk om er blitt finansiert av det lokale trossamfunnet, samt noen donasjoner. Eiendommenes verdi er ligger i balansen i System Invests regnskap. Det var årsaken til at vi skulle ha sendt inn regnskapene til Rabita til Regnskapsregisteret for 2021 og 2022. Det ble først gjort i desember 2023. Feilen skyldes at verken styret eller administrasjonen var klar over dette kravet. Feilen er rettet og vi forsikrer om at vi fremover vil sende inn regnskapet, slik loven krever. Vi kan også garantere at ingen er blitt skadet eller utsatt for tap på grunn av denne feilen.