Foto: Jurgita Jureviciene
- Flere opplever hindringer på jobb som minoriteter - 07.06.2025
- Latinamerikanske rytmer inntar Sukkerbiten under Musikkfest Oslo - 06.06.2025
- Et løp for fred og klimarettferdighet - 06.06.2025
Fotnote: Artikkelen er første del av en artikkelserie.
I dette prosjektet undersøker forskerne Vilde Hernes og Oleksandra Demyoenko gjensidig dynamikken mellom integrerings- og returpolitikk og ukrainske flyktningers erfaringer og ambisjoner. Hvordan har denne dynamikken utviklet seg de første årene fra 2022?
Forskerne har utforsket dette dilemmaet og den dynamiske sammenhengen gjennom komparative og analyser i fire nordiske land (Norge, Danmark, Sverige og Finland) i et treårig prosjekt.
– Vi har gjort dette ved å kombinere kvalitative og kvantitative data og metoder, inkludert politiske analyser, intervjuer med og undersøkelser av ukrainske flyktninger, og statistiske analyser av Nordiske registerdata.
Ulik utvikling
Ifølge rapporten har politikkutformingen gått i ulike retninger i de nordiske landene:
– Etter at Sverige fikk over 200.000 asylsøkere i 2014-2016, har de gått over fra en historisk liberale praksis til å bli mer restriktive, viser forskningen.
Norge og Danmark har hatt den samme politikken hva angår ukrainere:
– For eksempel introduserte begge landene mer fleksible alternativer for å finne sin egen bolig. Samtidig, og i motsetning til mange andre europeiske land, har tilnærmingen vært å gi fordrevne personer fra Ukraina samme rettigheter knyttet til økonomisk bistand og integreringstiltak.
Felles for de skandinaviske landene og Finland er at den midlertidige kollektive beskyttelsen teller ikke som oppholdstid ved søknad for permanent opphold.
– Følgelig vil de som har midlertidig kollektiv beskyttelse ikke kunne få permanent opphold i nordiske land. Dette skiller seg fra annen beskyttelsestatus, siden den kun retter seg mot personer med midlertidig kollektiv beskyttelse.
Slik bor folk
Innkvartering har også fulgt ulike modeller:
– I alle de nordiske landene har nasjonale innvandringsmyndigheter ansvaret for å tilby
innkvartering og annen bostøtte i perioden fra registrering av asylsøknaden til innvilget beskyttelse. I Sverige gis ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til kommunene umiddelbart etter registrering, viser forskningen.
Her hjemme har man også endret reglene underveis.
– Norge har ikke innført nye regler om kommunenes roller i startfasen. Høsten 2023 ble en ny lovendring sendt ut til offentlig høring, som ville gi Fylkesmannen myndighet til å pålegge kommuner til å etablere og drive midlertidige overnattingssteder for asylsøkere.
Usikker situasjon
Forsker Hernes sier til Utrop at usikkerheten rundt egen status er en erfaring som ofte kommer tydelig frem i forskningen.
– Skal folk tilbake til Ukraina, eller skal man starte nye liv i ankomstlandet? Hvor lenge skal kommunene ruste opp tjenestene? Skal vi tenke integreringspolitikk eller returpolitikk? Vi tenker jo begge samtidig, og det er ikke alltid at det fungerer. Og det er jo denne problemstillingen som preget dette forskningsprosjektet.
Usikkerhetsaspektet går som en rød tråd i politikken i alle landene, tross ulikheter i integreringspolitikken, sier Oleksandra Demyoenko.
– Folk vet ikke om de skal bli eller reise tilbake, hvordan krigen kommer til å gå eller vil ende. Selv om folk sier de føler seg integrerte, så ser vi at usikkerheten for egen situasjon øker. Og at jo lenger folk bor i Norge, eller andre land i Norden, jo mer ønsker man å bli værende.
Svenskene strengest i klassen
– Hvordan har integreringspolitikken overfor de ukrainske flyktningene utviklet seg siden 2022?
– Hvis vi tar det “nordisk”, og veldig overordnet, startet Norge med åpne armer. Så fikk vi etterhvert flere ankomster, og måtte gå over i en mer restriktiv retning. Danskene er mer “business as usual” fordi de har hatt før 2022 en politikk som klassifiserer alle som midlertidige. Folk skal ut i jobb, og bli selvforsørget, før de skal hjem igjen. Sverige har hatt en snuoperasjon etter 2015, og er nå strengest i klassen, hvor ukrainere er fortsatt på asylsøkerrettigheter. Valget i 2022, hvor Sverigedemokraterna ble nest størst var sterkt bidragende, sier Hernes
– Lettere å bli værende i Finland
Finnene har både kortsiktighet og langsiktighet, viser Demyoenko til:
– Folk får asylsøkerrettigheter første året, og så får man fulle rettigheter etterhvert, ved å bli registrert i en kommune. For finnene har det vært ekstra krevende å finne ut hva slags politikk man skal ha overfor ukrainere.
Samtidig sier hun at ukrainernes erfaring er at det har vært lettere å bli værende i vår østlige nabo.
– Her kan man lettere få tak i arbeidstillatelse, og folk føler at det finske systemet er best tilrettelagt. I Sverige er det ikke mulig å få arbeidstillatelse når man er under en ordning om kollektiv beskyttelse.
Inkludering som fremste forskjell
– Hva er de største skillene mellom Norge og de andre nordiske landene?
– En veldig stor forskjell er at Norge og Danmark har inkludert ukrainerne i de normale integreringstiltakene, noe svenskene ikke gjør. I Sverige fikk ukrainerne etterhvert halvveis rett til språkundervisning. At svenskene fortsetter med asylsøkerrettigheter gjør også at ukrainerne får lavere stønader. Så må man også huske at Danmark har lavere ordninger enn Norge, sier Hernes.
– I Danmark er det også raskt fokus på å komme seg ute i jobb, og jobb med digital språkopplæring. Vi ser også at Norge i større grad overtar den danske modellen, etterhvert som Introduksjonsprogrammet ble kortere og mer jobbrettet, med mulighet for språkopplæring på fritiden. I Sverige var det ikke noe introprogram fra starten av. Ukrainere fikk heller ikke personnummer, og det var vanskelig å finne seg jobb. I Finland har man hatt både introduksjonstiltak og jobbfokus, sier Denienko.
Ulike hensyn i bosetningspolitikken
– Hvilket av landene har satset på raskest bosettingspolitikk?
– Først må vi se på ulikhetene mellom landene. I Sverige bestemmer nyankomne hvor de vil bo. I Danmark er det staten som bestemmer, og fordeler folk, mens i Norge er forhandlinger mellom stat og kommune. I Norge har vi bosatt raskere enn noensinne med ukrainerne, men det er ikke ensbetydende med at Norge er raskest i klassen. Danskene har en statlig modell som bestemmer at man skal bli bosatt fire dager etter innvilget opphold, sier Hernes.
– I Norge har man også en modell hvor staten bosetter, og kommunene etterhvert kan si nei til å ta imot folk. I Danmark har man ikke denne muligheten, så flyktninginnkvartering kan ofte være midlertidig, i form av gymsaler og hotell. I Norge bruker man mer tid, men når man først finner et bosted, så skal man finne en bolig hvor man skal bli. Her har vi to ulike hensyn, og det er ikke gitt at det ene er bedre eller verre. Fordelen med den danske modellen er at man slipper å ha en ventestasjon eller vente lengre i mottak, sier forskeren.
