Foto: Fritt Ord
Ung Ytring 2030 er en nasjonal satsning på unges ytringsfrihet, av og for unge.
I et unikt samarbeid mellom ulike aktører som alle jobber og brenner for ytringsfrihet og demokrati, skal vi styrke ungdommer og unge voksne i møte med egne og andres meninger og gi unge trening i å bruke stemmen sin, tåle tøffe diskusjoner, og å skille mellom uenighet, krenkelser og hets.
Ytringsfrihetsprosjektet skal blant annet:
- Kartlegge unges ytringsfrihet gjennom ung ytring-råd.
- Styrke medias evne til å få fram unge perspektiver.
- Tilby undervisningsopplegg om ytringsfrihet.
- Skape et nettverk av unge ytrere som løfter frem flere unge stemmer.
Samarbeid mellom ulike organisasjoner
Ung Ytring 2030 er et samarbeid mellom fire ulike organisasjoner som alle jobber og brenner for demokrati og ytringsfrihet. Det er Norsk PEN, Human-Etisk Forbund, Fritt Ord og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Sparebankstiftelsen DnB har støttet med midler.
– Vi trenger et ytringsrom som gjør at unge bruker stemmen sin. Demokratiet er helt avhengig av at nye generasjoner ønsker å delta. Vi trenger aktive medborgere, også i fremtiden. Dette er viktig for hele samfunnet vårt, sier Nancy Lystad Herz, som er seniorrådigver i Human-Etisk Forbund, og en av initiativtakerne til Ung Ytring 2030.
Landsdekkende satsing
Norsk PEN har over tid jobbet for å sikre og styrke unges bevissthet om verdien av fri ytring og en sunn ytringskultur gjennom en rekke ulike prosjekter og satsninger.
– Vi er stolte av at vi nå, sammen med noen av de beste aktørene på feltet, kan lansere et landsdekkende prosjekt fra nord til sør som vil nå ut til mange tusen unge de neste fem årene, sier generalsekretær i Norsk PEN, Jørgen Frydnes.
– Unge kvier seg for å bruke ytringsretten
Eliana Hercz, prosjektleder i Ung Ytring 2030, forklarer overfor Utrop hovedformålet med satsingen:
– Vi ser at demokratiet er avhengig av unge stemmer. Ung Ytring 2030 skal de neste fem årene ta temperaturen på ytringsfriheten til unge og unge voksne, styrke unges ytringsfrihet og jobbe for å sikre et trygt, sunt og modig ytringsklima der flere unge får, og tar plass.
– Hvordan har situasjonen rundt unges ytringsfrihet utviklet seg de siste årene?
– Jeg satt i Ungdommens Ytringsfrihetsråd for fem år siden. Der kom det tydelig frem at mange unge kviet seg for å ytre seg offentlig og at mange kjente på konsekvensene av å si sin mening – dette til tross for at vi aldri hadde hatt flere plattformer å ytre oss på. Mye av det samme går dessverre igjen i dag. Dagens klima, hvor det ofte handler om å «ta hverandre», der nyanser forsvinner i ekkokamre og der hatefulle ytringer får større spillerom, gjør det vanskelige å utvikle ytringsmot. Derfor vil vi bidra med tiltak som åpner ytringsrommet for flere unge stemmer.
Viktig å lytte til de unges erfaringer
– Hva vil dere gjøre for å styrke unges ytringsrom?
– Å styrke unges ytringsrom handler ikke om å presse alle inn i én mal, men å vise at det finnes mange ulike måter å bruke stemmen sin på. Gjennom årlige regionale ytringsfrihetsråd og statusrapporter, der unge med egne ord får beskrevet hvilke utfordringer de opplever når de ytrer seg og diskutere muligheter og løsninger som trengs, skal vi bidra til at aktører som jobber med unge får et bedre innblikk i unges utfordringer, utvikle tiltak og sørge for at beslutningstakere lytter til unges erfaringer og tar dem på alvor.
Skal være representative
– Og hvordan vil dere satse på unge med flerkulturell bakgrunn?
– Ung Ytring 2030 skal styrke unges rolle og stemme i offentligheten. Vi ønsker å løfte frem erfaringene til et bredt mangfold av unge stemmer. Derfor er det viktig for oss å ta høyde for interseksjonelle perspektiver, og aktivt jobbe med å sikre en representativ sammensetting. Dette inkluderer også unge stemmer med flerkulturell- eller minoritetsbakgrunn.
