Foto: Edgar Beltran/The Pillar
– Klokken 7.35 i morges vendte biskopen av Roma, Frans, tilbake til Faderens hjem. Hele hans liv var viet til tjenesten for Herren og hans kirke.
Slik kunngjorde en gruppe kardinaler andre påskedag pave Frans bortgang.
Pave Frans ble valgt til pave i 2013 etter at pave Benedikt gikk av. Han var den første paven fra Sør-Amerika og den første ikke-europeiske paven på over 1200 år.
Nord-amerikaner og sør-amerikaner
Slik sedvanen tilsier i den katolske kirken samlet kardinalene seg i Vatikanet for å velge en ny pave 15-20 dager etter pave Frans`bortgang.
Konklavet (av latin cum clave: med nøkkel) startet 7. mai. I tråd med kirkens tradisjoner var kardinalene helt avsondret fra omverdenen. Ordningen ble innført av konsilet i Lyon i 1274 og avsondretheten ble innført for å få kardinalene til å bruke minst mulig tid på valgprosessen.
8. mai ble amerikaneren Robert Prevost Martinez (69) valgt til pave etter fjerde avstemning i konklavet, og tok navnet Leo XIV.
Leo XIV blir første pave fra USA, siden han er født i Chicago med fransk, italiensk, dominikansk og spansk familieopprinnelse. Han har vært i kirken siden 1982, har vært prest blant annet i Peru, og snakker blant annet spansk og italiensk flytende.
Håper på en etterfølger i Frans` ånd
Pave Frans var den første fra Sør-Amerika. Han åpnet Den katolske kirkes armer for de fattige og marginaliserte, og var klar i sitt forsvar for migrantene.
Flere håper at Leo XIV vil fortsette i samme spor, i en kirke som med årene har blitt mer mangfoldig. Leo XIV blir pave for verdens 1,4 milliarder katolikker, hvorav 165.000, og mange kommer fra typisk katolske land som Filippinene, Chile og Polen.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, sier til Utrop at navnevalget ikke er tilfeldig.
– Navnet peker tilbake på pave Leo XIII og hans tydelige stemme for sosial rettferdighet. Det gir grunn til håp om en pave som ønsker å stå opp for de fattigstes rettigheter, et signal om prioritering av sosial rettferdighet og solidaritet med de som står svakest.
Arbeidernes pave
Leo XIII (født Gioacchino Vincenzo Raffaele Pecci; 1810–1903) var pave fra 1878 til 1903. Hans encyklika Rerum Novarum fra 1891 inneholdt kritikk av både kapitalisme og kommunisme. Samtidig uttalte han seg positivt om arbeideres faglige rettigheter, og la grunnlaget for kirkens “sosiallære”, noe som førte at han fikk kallenavnet “arbeidernes pave”.
Joys håper også Leo XIV kan være en stemme for de undetrykte.
– Leo den XIII var den som grunnla moderne katolsk sosialtenkning ved å ta opp arbeidernes sak og arbeidernes utfordringer i det industrialiserte samfunnet. Dette er fortsatt viktig i dag.
Humanitært fokus
Som kardinal har Leo XIV vært kritisk til Trump 2-administrasjonens deportasjonspolitikk. Joys setter sin lit til at han som pave fortsetter å stå opp for migranters rett.
– Vi i Caritas jobber i noen av verdens mest utsatte områder. Vi vet hvor viktig det er med en pave som løfter frem de utfordringene millioner lever med hver dag – fra tørke, sult og naturødeleggelse til krig og flukt.
– Handler om mer enn bare tro
For Joys er det spesielt avgjørende at pave Leo XIV viderefører Kirkens engasjement for natur, klima, og mennesker rammet av sult og migrasjon.
– Dette handler ikke bare om tro, men om ansvar – for mennesker og for kloden. Pave Frans viste hvordan paveembetet kan være en global moralsk stemme.
Med pave Leo XIV håper vi at denne rollen ikke bare bevares, men styrkes, sier hun.
– Verden trenger ledere som bygger broer, ikke murer. I dag ser mange mot Vatikanet med forventning om at den nye paven vil bruke sin rolle til å forsvare menneskeverdet og styrke fellesskapet i en tid preget av konflikt og ulikhet.
