Foto: Nafisa Zaheer
- Ny kampanje tar oppgjør med hatprat i norske klasserom - 04.12.2025
- Osman hjelper andre med psykisk helse - 03.12.2025
- Film om komplekse menneskelige relasjoner - 03.12.2025
– Hadde det ikke vært for NAVs hjelp ville jeg mest sannsynlig ikke kunne jobbet som lege i Norge, sier hun til Utrop.
Utrop møtte Nyongere, NAV-prosjektleder Afshan Rafiq og NAV-direktør Hans Christian Holte på NAV Grorud på Rødtvet.
Fra før av er Rafiq kjent som første person med minoritetsbakgrunn med fast plass på Stortinget.
Siden 2018 har hun vært jobbspesialist ved Nav Alna, og nå som fagressurs for integrering og arbeid ved Nav Grorud. Her jobber hun spesielt med å få arbeidsledige og høyt utdannede innvandrere i jobb, gjennom prosjektet «Veiledning av høyt utdannede innvandrere».
– I sin tid startet Nav Grorud, Nav Stovner og Nav Bjerke dette prosjekt, med samme målgruppe. Her skulle vi gi folk målrettet og tett oppfølging for å få dem fortest mulig ut i jobb eller kvalifiseringsløp. Vi satte dette i gang som et prøveprosjekt, og fikk
gode resultater, slik at det nå har blitt en del av den ordinære Nav-driften i Grorud og Bjerke. Vi følger opp disse høyt utdannede innvandrere tett. vi kartlegger grundig og veileder ut fra folks kompetanse, og setter i gang en godkjenningsprosess, samtidig
med norskopplæring.
Inspirerende historier
NAV-direktør Hans Christian Holte erkjenner at veien for jobb for høyt utdannede innvandrere i Norge fortsatt er ganske lang.
– Å treffe mennesker som Jeanne D`Arc, som dette angår, er noe annet enn utredninger og rapportarbeid. Når jeg kommer meg ut av kontoret, og får høre folks historier, opplever jeg at dette er givende og inspirerende. Jeg skjønner bedre hva dette handler om, og hva som skal til for å lykkes, sier han til Utrop.
– Vi risikerer å miste gode fagfolk
Holte har også en podkast kalt Holtes halve, hvor han inviterte Rafiq til å ta opp høyt utdannede innvandreres jobbintegrering.
– Afshan snakket om det lange tidshorisontet, både når det gjelder å tilegne seg norskkunnskaper og bli autorisert. Autorisasjon kan ta så lang tid at vi risikerer å miste gode fagfolk på veien. Folk som Jeanne kan lett miste yrkesidentiteten sin, hvis hun ikke fikk jobb relatert til utdanningen sin. Jobben som Rafiq gjør her på Grorud, og som gjøres på andre NAV-kontorer er svært viktig.
For enkelte grupper, som folk med legeutdannelse og mastergrad, kan det ta flere år før man får norsk autorisering.
– Særlig i helse- og omsorg vil vi ha behov for arbeidskraft i årene fremover, For oss i NAV er det viktig å se folks livssituasjon. Vi kan gi økonomisk støtte slik at folk slipper å ta kveldsjobb mens de går på norskopplæring på dagtid. Vi skal heller ikke undervurdere at det for mange kan være vanskelig å forholde seg til det norske byråkratiet, så vi gir hjelp ved søknader om autorisasjon. Vi kan også hjelpe på veien ved å gi folk en “myk start” på jobblivet, f. eks. ved å skaffe praksisplass med lønnstilskudd fra oss.
Nesten halvparten i jobb
Blant 25 personer Rafiq har fulgt opp, har 11 skaffet seg fast jobb gjennom prosjektet.
– Selvsagt er dette et lyspunkt, men det krever sitt, både gjennom tilrettelegging/riktig oppfølging, og ved å motivere godt underveis, slik at folk ikke gir slipp på ambisjonene sine.
– Har dere prøvd å få til mer samarbeid med HK-Dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) rundt autorisasjoner?
– Vi har kontakt med dem når det gjelder disse spørsmålene, med det vil også variere fra yrke til yrke hva kravene og behovene er. Noe av det viktigste vi har jobbet med er å sørge for at informasjonen er tilgjengelig og fortstått, slik at folk som kommer fra ulike bransjer vet hvordan de skal kvalifisere seg. For mange som kommer til Norge kan dette være vanskelig å fange opp. Vi må sørge for at folk vet om hva som kreves, og hvordan de går frem når det gjelder godkjenningsprosessen for utenlandsk utdanning i Norge.
Hiv-spesialist
I Nyongeres tilfelle kom hun til Norge med spesialkompetanse. I opprinnelseslandet Burundi var hun allmennlege og spesialist om Hiv/AIDS.
– Jeg har bodd i Norge i fire år, og var sterkt motivert for å jobbe som lege.
I påvente av godkjenning av legetittelen jobbet hun blant annet i franskspråklig barnehage i Oslo.
– Lønnen fra denne jobben gikk til å betale norskkurs. Etter hvert som ting ordnet seg med NAV fikk jeg praksis på et sykehjem, hvor jeg etter hvert fikk ekstravakter som helsefagarbeider. Nå jobber jeg på et 80 prosents vikariat som lege på Ahus.
– Krevende, men ikke umulig
– I Norge er identitet sterkt knyttet til jobb. Hvordan vil dette påvirke din sosiale integrering?
– Ting er krevende, men man prøver å tilpasse seg. Man lærer seg språket, og snakker med nordmenn, og så vise at man kan jobben sin.
Rafiq sier mange av de som hun har hatt ansvaret for har sammensatte utfordringer.
– Folk har familier de må forsørge, og derfor tar de til takke med “underkvalifiserte jobber”. En jurist fra Brasil som bor på Romsås, og skal ned til byen for å jobbe som matbud for Foodora. Jeg tenker dette er sløsing med menneskelige ressurser, som Norge ikke har råd til. Spesielt når enkelte sektorer skriker etter arbeidskraft.
Språkbarrieren fremste hinder
Noe av det som i fremste grad hindrer jobbintegrering, ifølge Rafiq, er språkbarrieren.
– Norsk er et helt annet språk enn engelsk eller andre språk. Å lære seg norsk er nøkkelen for å komme inn i samfunnet. En raskere ordning for godkjenning er også viktig, selv om ting går fortere nå enn for 15 år siden. Her har HK-Dir begynt å gjøre en bedre jobb. Kanskje kunne vi fått saksbehandlingstiden ytterligere ned slik at folk får raskt svar og kommer i gang med eventuelt resten av kvalifiseringsløpet fortere.
Så må også arbeidsgivere kjenne sin besøkelsestid.
– Vi ser ofte at arbeidsgivere har kviet seg for å ansette folk med annen bakgrunn. Og min erfaring er at det har vært en positiv overraskelse når de har turt å gjøre det.
Folk har vært på arbeidstrening, vist seg frem og gjort en god jobb som ofte har ført til ordinær/lønnet jobb.
FAKTA
«Veiledning av høyt utdannede innvandrere»:
Veiledning av innvandrere med høyere utdanning fra land utenfor EU og EØS. Målet er å gi en tett og individuell oppfølging som er tilpasset den enkelte. Bistå inn i relevant jobb eller videre utdanning.
Samarbeid mellom tre ulike Nav-kontor i Oslo, Bjerke, Grorud og Stovner. På hvert kontor er det en person som jobber dedikert med denne målgruppen. Rådgiveren har god kjennskap til ulike godkjenningsordninger, kompletterende utdanninger, kompetanseyrker og hva som kreves for å få innpass i disse.
