Hanne Skartveit bommer i sin analyse

Israels deltagelse i Eurovision har blitt brukt til å spre propaganda.
Å oppfordre til at Israel utestenges fra Eurovision på grunn av folkemordet på palestinere og okkupasjonen av palestinsk land, er på ingen måte det samme som å ikke ha empati med ofrene for Hamas angrep
Simen Bondevik
Latest posts by Simen Bondevik (see all)

Hanne Skartveit går hardt ut mot alle som mener at Israel bør kastes ut av Eurovision Song Contest. Skartveit anklager oss for å være “ensidige” og ha “mangel på empati”.

Jeg er sterkt uenig i Skartveits analyse. Å oppfordre til at Israel utestenges fra Eurovision på grunn av folkemordet på palestinere og okkupasjonen av palestinsk land, er på ingen måte det samme som å ikke ha empati med ofrene for Hamas sitt angrep. De aller fleste av oss føler nok på det samme: en sterk sympati med både sivile palestinske og sivile israelske liv.

Skartveit står selvsagt fritt til å mene at Israel bør få delta i Eurovision. Men kommentaren virker ikke å ta inn over seg bakteppet til at kravet om utestengelse kommer: Situasjonen i Gaza er kritisk. Siden 7. oktober 2023 har Israels brutale angrep tatt livet av over 50.000 palestinere. Den internasjonale domstolen i Haag har gjennom et folkerettslig bindende vedtak krevd at Israel må slutte å drepe og skade palestinere. Israelske myndigheter nekter å rette seg.

Kommentaren virker ikke å ta inn over seg bakteppet til at kravet om utestengelse kommer

Okkupasjonen av palestinsk land opprettholdes og palestinere blir fremdeles drept på brutalt vis. Vi kan ikke sitte stille og se på at dette levende marerittet utspiller seg. I en slik situasjon kan boikott være et fredelig, men effektivt virkemiddel. Å kaste Israel ut av Eurovision vil gi et tydelig signal til Israelske myndigheter om at Europa ikke aksepterer drap og okkupasjon.

I 2022 ble Russland utestengt fra Eurovision på grunn av situasjonen i Ukraina. Det var etter min mening en svært fornuftig avgjørelse. Den samme logikken mener jeg at EBU nå bør bruke mot Israels deltagelse.

Skartveit peker i sin kronikk på at Israel ikke kan sammenlignes med Russland, fordi Israel er et demokrati med en sterk opposisjon. Det er riktig at Israel, i motsetning til Russland, har frie valg og en livskraftig protestbevegelse. Mange israelere demonstrerer mot Netanyahu og regjeringens politikk. Men det faktum at Israel har en sterk opposisjon, rettferdiggjør etter mitt syn ikke at de får plass på Eurovision-scenen samtidig som myndighetene opprettholder en ulovlig okkupasjon av palestinsk land og dreper titusenvis av palestinere på brutalt vis. I møte med folkerettsbrudd må vi også forholde oss til hva staten Israel faktisk gjør – ikke bare til hva deler av befolkningen måtte mene. Dette handler ikke om å kollektivt fordømme alle israelere, men om å stille stater som bryter internasjonale forpliktelser til ansvar.

Et annet sentralt poeng i Skartveits kronikk er at Russlands kringkaster var en ren propagandakanal for russiske myndigheter, mens den israelske kringkasteren har stått fast på prinsippet om uavhengighet fra statsmakten. Det er helt riktig at det er store forskjeller i hvordan kringkasterne er organisert og forholder seg til prinsippet om armlengdes avstand fra egne myndigheter. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at Israels deltagelse i Eurovision har blitt brukt til å spre propaganda. Fjorårets artist, Eden Golan, vervet seg til IDF rett etter deltagelsen. Israel prøvde også å stille opp med den svært politiske sangen “October Rain”, men ble tvunget til å endre teksten av EBU.

Årets artist, Yuval Raphael, var offer for Hamas sitt brutale angrep den 7. oktober 2023. Som Skartveit trekker frem i sin kronikk, har Raphael en svært sterk overlevelseshistorie. Det var sterkt og vondt å høre videointervjuet hvor Raphael forteller om det grusomme angrepet hun har vært utsatt for og et offer i. Historien er nok et eksempel på Hamas sin umenneskelige brutalitet. Jeg tar fullstendig avstand fra Hamas og deres brutale angrep.

Samtidig mener jeg at Raphaels sterke historie ikke bør frata oss evnen til å fremme kritikk mot israelske myndigheters krigshandlinger, og stille spørsmål om det er riktig å gi Israel en plattform i Eurovision. En utestengelse av Israel vil ikke være å undergrave Raphaels historie eller opposisjonelle krefter i Israel. Det vil være å ta inn over seg realitetene i det store og strukturelle bildet. Israelske myndigheter må stilles til ansvar. Så lenge de opprettholder okkupasjonen og dreper titusenvis av sivile palestinere har Israel ingenting å gjøre i Eurovision Song Contest.