Oslos religiøse minoriteter, som jøder og muslimer, kan få gravlegge i helgene, etter at kommunen velger å gi 1,25 millioner til ny pilotprosjekt. Foto: Leif Knutsen
Oslo kommune vil gjennom en ny prøvepilot gjøre det mulig å gjennomføre en gravferd på lørdager for å sikre religiøs likebehandling.
Oslo kommune skal sikre likebehandling av innbyggere og tros- og livssynssamfunn. Det vedtok et enstemmig bystyre i fjor, ifølge Vårt Oslo.
Et eksempel er gravferd, der flere minoriteter har et religiøst begrunnet behov for rask gravlegging eller kremasjon.
Gravplassetaten i Oslo mener paradoksalt nok at gravferd på lørdager bryter, og ikke opprettholder, likebehandlingsprinsippet, noe som fremgår av en nylig kartleggingsrapport omtalt i VårtOslo.
Åpner likevel for prøvepilot
Kartleggingen beskriver kost- nyttevurderinger av et utvidet gravferdstilbud på fredager og lørdager. Og rapporten konkluderer med at det “ikke er mulig å gjennomføre gravferd i helgene for alle tros- og livssynssamfunn” innenfor dagens budsjettrammer.
Likevel velger kommunen å gå imot konklusjonen, og legger til rette for et mer helgeåpent gravferdstilbud, som en “prøvepilot”.
Oslo Venstres Ismail Ali Hussein er bystyrerepresentant og medlem i kultur og utdanningsutvalget. Han er positiv til byrådets bevilgning av 1,25 millioner kroner til et pilotprosjekt for å utvide gravferdstilbudet i helgene.
Oslo Venstres bystyrerepresentant Ismail Ali Hussein er glad for utvidet gravferdstilbud i helgene.
Foto : Oalo Venstre
– Jeg er veldig glad for at vi nå kommer i gang med å utvide gravferdstilbudet i helgene. Det betyr blant annet at norsk-muslimer og andre får mulighet til å begrave sine avdøde i helgene. Som politiker er jeg opptatt av at kommunens tjenester i størst mulig grad tar utgangspunkt i innbyggernes behov og ønsker og her leverer det blågrønne byrådet, sier han til Utrop.
– Setter fokus på religiøse minoriteters behov
Leder i Oslo-avdelingen i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL Oslo), Birgit van der Lans, sier man er glade for at det nå settes av midler til en pilot.
STL Oslos Birgit van der Lans sier et utvidet gravferdstilbud vil gjøre det lettere å imøtekomme religiøse minoriteters behov.
Foto : stl.no
– Vi ser at mange religiøse minoriteter har behov for rask gravlegging eller kremasjon, og et utvidet gravferdstilbud vil gjøre det lettere å imøtekomme dette. Det handler om å tilpasse tjenestene til befolkningens behov og sikre likebehandling, noe STL Oslo er opptatt av, sier hun til Utrop.
– Hvordan har STL Oslo jobbet med saken?
– STL Oslo har gitt innspill til en behovskartlegging som Gravplassetaten gjennomførte høsten 2024, tatt opp saken politisk og i Gravplassutvalget.
Seier for religionsmangfoldet
Hussein mener dette er en seier for Birgit og STL Oslo, som flere ganger har tatt kontakt med han og mange andre om denne saken.
– Men først og fremst er dette en seier for venner og familier som ønsker å begrave sine kjære i helgene. Dette bidrar også til å gjøre Oslo til en litt mer friere by for byens mangfoldige innbyggere-også i forbindelse med livets mest krevende periode.
FAKTA
Pilot for utvidet gravferdstilbud i helgene
Opptil 1,25 millioner kroner settes av til oppstart av pilot for utvidet gravleggingstilbud på lørdager.
Tiltaket er i tråd med Hammersborgerklæringen, som har mål om å legge til rette for at begravelser kan skje også i helgene, og det er ønskelig å komme raskt i gang. Disse midlene vil iverksette en pilot høsten 2025, som i første omgang skal gi et utvidet tilbud på lørdager for retningsbestemte graver på to lokasjoner. Erfaringer fra piloten skal inngå i beslutningsgrunnlag for en videre utvidelse av tilbudet fra 2026.
(Kilde: STL)
Jødisk begravelse
Jødiske begravelser er enkle, det skal ikke gjøres forskjell på mann og kvinne, fattig og rik. Begravelsen skal foregå så raskt som mulig etter at døden er inntrådt, helst innen 24 timer, men kan ikke finne sted på sabbaten eller de andre store helligdagene.
I islam holdes begravelser vanligvis ganske kort tid etter døden. Kroppen er rituelt vasket og innhyllet i vanlig hvitt tøy. Man ber begravelsesbønner over den avdøde, deretter blir liket begravet i en grav vendt mot Mekka.
Begravelsen holdes vanligvis utenfor moskeen, vendt mot Mekka, islams hellige sentrum. Ledet av imamen danner deltakerne linjer for bønner – først menn, så barn og kvinner bakerst. Etter bønn blir liket stille ført til gravstedet, ofte deltatt hovedsakelig av menn.
Hinduismen begravelse kalles det siste offer (antyeshti) og er et kremasjonsritual. Avdøde skal helst kremeres samme dag fordi den døde kroppen regnes som uren. Familien til avdøde er også urene inntil kremasjonsritualet er avsluttet.
Eldste sønnen, og noen ganger andre mannlige nære familiemedlemmer, barberer seg og klipper håret, faster og tar på seg hvite klær, som symboliserer sorg. Formålet med likbrenningen er å gi kroppen en verdig avslutning og å befri sjelen fra menneskekroppen.
I buddhismen er det ingen enhetlig tradisjon for hvordan dødsritualer skal utføres. Kremasjon er den vanligste måten å håndtere lik på i buddhistiske samfunn.
I de fleste buddhistiske tradisjoner har man resitasjon av buddhistiske tekster og formularer samt donasjon av mat og klær til munker og nonner på vegne av den avdøde, Vedkommende vil dermed få religiøs fortjeneste (punya), det vil si «god karma», som igjen påvirker den avdødes fremtidige liv.
